open menu

Barnetrygd

I overkant av hvert tiende barn i Norge, 105 500 barn, lever i familier med lavinntekt i 2017 (siste tilgjengelige tall per april 2019). Andelen barn i fattige husholdninger har siden 2014 vokst raskere enn andelen fattige i resten av befolkningen, og det er nå en høyere andel med lavinntekt blant barnefamilier enn resten av befolkningen.

Et viktig tiltak mot barnefattigdom er barnetrygd. Den har falt i verdi de siste 20 årene på grunn av at satsene har stått stille. Statistisk sentralbyrå har regnet ut av omtrent 18 000 færre barn ville vokst opp i lavinntektsfamilier i 2014 hvis barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten siden 1996. Tallet er sannsynligvis høyere i dag. Barnetrygden ble økt for første gang siden 90-tallet fra 1. mars 2019, med 84 kroner per måned. I den siste regjeringserklæringen, Granavolden-erklæringen, er det lovet at barnetrygden skal økes med 7200 kroner i året for barn fra 0 til fylte 6 år «i løpet av denne perioden».

SV vil styrke barnetrygden for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom. Ved å øke barnetrygden for alle, men samtidig målrette den mot utsatte grupper, vil færre barn vokse opp i fattigdom.

Omregnet til dagens verdi utgjorde barnetrygden i 1996 omtrent 17 233 kroner i året for det første barnet. Til sammenligning tilsvarer barnetrygdsatsen 12 648 kroner i året per april 2019 (1054 kroner i måneden). Selv om barnetrygden er langt lavere i dag enn for 20 år siden, er den fortsatt viktig for veldig mange, og særlig dem med lav inntekt. En generell økning i satsene er derfor god fordelingspolitikk.

Det foregår en diskusjon på høyresiden i politikken om at barnetrygden bør behovsprøves. Det vil undergrave hele ordningen fordi:

  • Behovsprøvde ordninger gjør det vanskeligere å komme ut av fattigdom, fordi man mister velferdsordninger dersom man tjener mer.
  • Velferdsordninger er best når de omfatter alle. Det er ikke noe mer naturlig å behovsprøve barnetrygd enn det er å behovsprøve gratis skole eller kreftbehandling.
  • Universelle ordninger sikrer sin egen oppslutning, mens særordninger for fattige raskt blir utsatt for kutt. Internasjonale sammenligninger viser at universelle ordninger har større ytelser og er mer utjevnende.
  • En universell barnetrygd er ubyråkratisk, blant annet ved at man slipper søknadsskjemaer.
  • Siden hele poenget med behovsprøving er å målrette den mot de med minst, er det grunn til å frykte at familier med vanlig inntekt mister barnetrygden, noe som minst betyr at hver familie taper fra 12 648 kroner i året og oppover.
  • Hvis høyresiden er bekymret for at høytlønte får barnetrygd, står de fritt til å støtte SVs forslag om økt skatt for høye inntekter.

Tilbake til «SV fra A til Å»

Del dette Del dette på Facebook Del dette på Twitter