Enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige

En enslig mindreårig asylsøker er et barn som søker om asyl i Norge uten å ha med seg foreldre eller andre med foreldreansvar til Norge. I 2015 kom det 5480 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. I 2016 var det en voldsom nedgang med kun 320 søknader. I 2019 var tallet 135 barn og 89 barn i 2020.

Det er forskjell på hvem som har ansvaret for omsorgen til de enslige mindreårige barna. Barnevernet har ansvaret for omsorgen for barna under 15 år, mens det er utlendingsmyndighetene som har ansvaret for barna over 15 år, og de bor på egne mottak. Denne forskjellsbehandlingen har vært kritisert i mange år fra ulike hold som blant annet FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité , FNs rasediskrimineringskomité og Unicef. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Redd Barna og Barneombudet mener det er diskriminerende fordi barnevernet har ansvaret for alle andre barn i Norge fram til de fyller 18 år, og de mener at en slik forskjellsbehandling av barna over 15 år er i strid med barnekonvensjonen. Denne forskjellsbehandlingen har vart siden omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne under 15 år ble overført fra UDI til barnevernet i 2008, og planen da var at de over 15 år også skulle overføres til barnevernet etter hvert. Men i 2021 ble det lovfestet, mot SVs stemmer, at UDI fortsatt skal ha omsorgsansvaret for de mellom 15 og 18 år.

Det omsorgstilbudet som gis til de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år er ikke et likeverdig tilbud sammenlignet med det tilbudet som andre barn som er underlagt statens omsorg får. Barnefaglig forskning har pekt på flere kritikkverdige forhold ved nivået på omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Barn som søker asyl alene, er en spesielt sårbar gruppe og har derfor et spesielt behov for beskyttelse og omsorg. SV mener at barnevernet bør ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere for å sikre at alle barn får den omsorgen, tryggheten og barnefaglige oppfølgingen de har krav på. Ingen barn i Norge skal behandles dårligere enn andre. Og barna som er alene på flukt må få det samme omsorgstilbudet som andre barn ville fått i en tilsvarende situasjon. Med de samme kravene til bemanning, kompetanse og kvalitet.

Mange barn kommer uten identifikasjonspapirer, og det er i noen tilfeller nødvendig med en alderstest for å fastslå hvor gamle de er. Disse testene er kritisert for å være usikre og mange leger har advart mot at det er for store feilmarginer.

Midlertidig opphold

I 2009 ble det innført en ordning hvor enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år når de kommer til Norge, og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at barnet er uten forsvarlig omsorg ved retur, får midlertidig oppholdstillatelse som varer til de er 18 år. Ordningen har blitt kraftig kritisert og er beskrevet som psykisk tortur for barn. Det har vært tilfeller av selvmordsforsøk og flere barn har forsvunnet fra asylmottakene.

Fra 2009 til og med 2015 ble midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere praktisert som en unntaksregel. I gjennomsnitt fikk kun 4 prosent av enslige mindreårige asylsøkere som fikk saken sin behandlet i disse årene, midlertidig opphold. Etter at rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen ble fjernet i 2016, og flere områder i Afghanistan ble vurdert som trygge, eksploderte imidlertid antallet. For å få ned antallet igjen ble det derfor i 2017 innført sårbarhetskriterier som kan gi opphold på humanitært grunnlag til enslige mindreårige asylsøkere. Og de siste årene har det vært få barn som får slike midlertidige tillatelser. SV mener imidlertid ikke dette er tilstrekkelig for å sikre enslige mindreåriges rettssikkerhet.

SV vil: