Innleie fra bemanningsbyråer er særlig utbredt i byggebransjen og verftsindustrien, men også innenfor helse og omsorg. Bemanningsbyråene presser ned lønningene for å vinne oppdrag, og deres tilstedeværelse er med på å undergrave fast ansettelse som normen i norsk arbeidsliv.
Bemanningsbransjen har over tid bidratt til å undergrave et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Bruken av innleie fører med seg en større risiko for sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og ulykker. I tillegg fører innleie fra bemanningsbyråer til manglende rekruttering og kompetanseplanlegging. Også offentlig sektor bruker mindre ressurser på å rekruttere og bygge kompetanse blant sine egne ansatte.
Bruken av bemanningsbyråer fremstilles ofte som en nødvendighet i kommunene fordi kommunene ikke har nok ansatte eller ikke klarer å rekruttere nok ansatte, mens faktum er at en betydelig andel blant de ansatte i kommunene jobber deltid. Derfor er det helt nødvendig å få bruken av innleie kraftig ned og at kommunene og offentlig virke heller prioriterer faste og hele stillinger. Større stillinger gir også en større tilknytning til arbeidsplassen, som igjen fører til lavere sykefravær og økt kvalitet i tjenestene sammenlignet med deltidsarbeid.
Et ryddig arbeidsliv er også helt nødvendig for å hindre utnytting av arbeidsfolk. Ved innleie fra bemanningsbyråer er det menneskers arbeidskraft som er selve tjenesten som anskaffes, og dette stiller kommunene som innkjøpere overfor er særdeles stort ansvar.