Sirkulærøkonomi

Norge er på avfallstoppen i Europa. Mer enn 90 prosent av verdens ressurser blir bare brukt én gang. I Norge kaster vi nesten 98 prosent av ressursene våre etter å ha brukt den én gang. Til sammen har nordmenn trolig mer enn 10 millioner mobiltelefoner liggende ubrukt i skuffen hjemme, og hver dag kvitter vi oss med mer enn 50 tonn klær. Hvis alle i verden skulle hatt det samme forbruket som oss nordmenn, hadde vi trengt mer enn tre jordkloder. Vårt ressursforbruk er ikke bærekraftig.

Avfallsforebygging og ombruk er de viktigste tiltakene for å gå fra bruk og kast til en sirkulær økonomi. SINTEF har regnet på potensialet for nye arbeidsplasser og verdiskaping i Norge som følge av økt reparasjon, ombruk, lengre levetid og bedre kvalitet på produkter som elektronikk, tekstiler, møbler, batterier, byggevarer og plastemballasje. Økt reparasjon og lengre levetid på elektronikk og elektronisk utstyr kan gi en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk og øke verdiskapingen med ti milliarder kroner. Økt ombruk kan gi en netto jobbtilvekst på 5000 årsverk og øke verdiskapingen med seks milliarder kroner. Tilsvarende kan oppnås også ved økt gjenvinning. Økning av varers kvalitet og levetid vil gi en netto jobbtilvekst på 1000 årsverk og øke verdiskapingen med 1,7 milliarder kroner. Ifølge modellen vil pengene nordmenn sparer på redusert nykjøp av tekstiler gå til etterspørsel som øker produksjonen i andre næringer.

SV mener vi må stille strengere krav til at produkter skal kunne leve lenger, resirkuleres og repareres. Og myndighetene må legge til rette slik at det blir lettest mulig for forbrukere, leverandører, produsenter og forhandlere å velge grønne og bærekraftige løsninger. Det er behov for en tiltakspakke mot overforbruk.

SV vil:

• Innføre et forbruksbasert klimaregnskap, som viser de totale utslippene av forbruket vårt, og lage en plan for å kutte utslippene fra forbruk.
• Lovfeste retten til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon for forhandlere.
• Øke panten og innføre flere panteordninger og miljøavgifter på produkter med betydelig miljøbelastning.
• Utvide produsentansvaret for å sikre lengst mulig levetid for produktene og størst mulig grad av ombruk.
• Skjerpe kravene til miljømerking. Innføre merkeordninger om produkters levetid og reparerbarhet.
• Redusere innholdet av helse- og miljøfarlige forbindelser i produkter.
• Sikre og skape nye fagutdanninger til den sirkulære økonomien.
• Forlenge klagefristene ved kjøp av forbruksvarer for å stimulere produsentene til å forlenge levetida for varer.
• Øke Norges ressursproduktivitet og sette mål om å halvere Norges materielle fotavtrykk.
• Utrede og innføre karbontoll på importerte varer for å forhindre karbonlekkasje,
• Gradvis gjøre det dyrere å bruke ny plast og uttak av nye eller fossile produkter, for å stimulere til resirkulert og fornybare alternativer.
• Stille strenge krav om levetid, reparerbarhet, gjenbruk av materialer og materialgjenvinning i offentlige anskaffelser
• Gjennomgå momsregelverket for å kutte moms på blant annet reparasjoner, reservedeler og utleie av utstyr.
• Stille krav til gjenbruk av mineraler og legge til rette for urban gruvedrift, der materialer fra kasserte produkter, bygninger eller avfall gjenvinnes.
• Opprette offentlige delingstjenester etter modell fra bibliotek og bysykkeltilbud, og stimulere til kommunale gjenbruksverksteder.
• Redusere eksport av avfall, redusere avfallsmengden og øke resirkuleringen av avfall.
• Øke gjenvinningsgraden og innsamlingen av avfall.
• Utrede forbud mot å kaste usolgte varer, etter modell av den franske «produktkasteloven».
• Utvide reklamasjonsfristen.
• Øke miljøkompetansen i kommuner og fylkeskommunene for å sikre sirkulære og klimavennlige innkjøp der det er mulig.
• Opprette materialdatabaser for en sirkulær bygg- og industriproduksjon.