Karbonfangst og lagring

Karbonfangst og lagring er en teknologi for å fange co2, karbondioksid, som produseres gjennom bruke av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet, fra industriprosesser, eller fra avfallsforbrenningsanlegg. Når det er fanget kan den lagres under jorda, for eksempel i gamle olje og gassreservoarer i stedet for å slippes direkte ut i atmosfæren. Dette kalles også for CCS, Carbon Capture and Storage.

Denne teknologien er aktuell i de industriene hvor det ikke er mulig å bli kvitt klimagassutslipp på annen måte, som i sementproduksjon og ved avfallsforbrenning. Karbonfangst på avfallsforbrenning kan også bidra til netto opptak av CO2 fra atmosfæren, som er nødvendig for å nå klimamålene. Norges mulighet til å lagre CO2 fra hele Europa på bunnen av Nordsjøen gjør at lagring, håndtering, transport og eksport av fangstteknologi gir store muligheter for norsk leverandørindustri og arbeidsplasser i Norge.

SV vil:

• Gi støtte til minst to fullskala pilotanlegg for karbonfangst og –lagring inkludert transport og lagring.
• Sette i gang utredning for å få på plass karbonfangst og -lagring ved alle de stor avfallsforbrenningsanleggene i Norge og andre punktutslipp som vanskelig lar seg elektrifisere.
• Utrede videre modeller for statlig medfinansiering av fremtidige karbonfangst og- lagringsprodukter.
• Stille krav om lave klimagassutslipp i materialer og prosesser ved offentlige anskaffelser for å bidra til lønnsomhet og utløse klimaløsninger som karbonfangst.
• Innføre en avgift for sement produsert med utslipp for å gi et økonomisk insentiv for å kjøpe sement fra anlegg med karbonfangst.
• Utrede muligheten for karbonfangst og lagring fra biomasse.
• Gi investeringstilskudd til prosjekter som sikter mot karbonfangst- og bruk (CCU), som produksjon av bioetanol, alger, eller i stålproduksjon.
• Gi investeringstilskudd til prosjekter som bidrar med negative utslipp igjennom bioenergiproduksjon kombinert med karbonfangst- og lagring.