Karbonfangst og lagring
Karbonfangst og lagring er en teknologi for å fange co2, karbondioksid, som produseres gjennom bruke av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet, fra industriprosesser, eller fra avfallsforbrenningsanlegg. Når det er fanget kan den lagres under jorda, for eksempel i gamle olje og gassreservoarer i stedet for å slippes direkte ut i atmosfæren. Dette kalles også for CCS, Carbon Capture and Storage.
Denne teknologien er aktuell i de industriene hvor det ikke er mulig å bli kvitt klimagassutslipp på annen måte, som i sementproduksjon og ved avfallsforbrenning. Karbonfangst på avfallsforbrenning kan også bidra til netto opptak av CO2 fra atmosfæren, som er nødvendig for å nå klimamålene. Norges mulighet til å lagre CO2 fra hele Europa på bunnen av Nordsjøen gjør at lagring, håndtering, transport og eksport av fangstteknologi gir store muligheter for norsk leverandørindustri og arbeidsplasser i Norge.
SV vil:
- Gi støtte til minst to fullskala pilotanlegg for karbonfangst og –lagring inkludert transport og lagring.
- Sette i gang utredning for å få på plass karbonfangst og -lagring ved alle de stor avfallsforbrenningsanleggene i Norge og andre punktutslipp som vanskelig lar seg elektrifisere.
- Utrede videre modeller for statlig medfinansiering av fremtidige karbonfangst og- lagringsprodukter.
- Stille krav om lave klimagassutslipp i materialer og prosesser ved offentlige anskaffelser for å bidra til lønnsomhet og utløse klimaløsninger som karbonfangst.
- Innføre en avgift for sement produsert med utslipp for å gi et økonomisk insentiv for å kjøpe sement fra anlegg med karbonfangst.
- Utrede muligheten for karbonfangst og lagring fra biomasse.
- Gi investeringstilskudd til prosjekter som sikter mot karbonfangst- og bruk (CCU), som produksjon av bioetanol, alger, eller i stålproduksjon.
- Gi investeringstilskudd til prosjekter som bidrar med negative utslipp igjennom bioenergiproduksjon kombinert med karbonfangst- og lagring.