Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA)
Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er viktig for å sikre likesetilling for personer som har behov for assistanse og hjelp på grunn av an funksjonsnedsettelse. SV mener at ordningen må styrkes, at staten må ta en større del av regningen og at det først og fremst er et likestillingsverktøy.
BPA er en ordning som sikrer at funskjonshemmede kan få praktisk hjelp i hverdagen, som å kle på seg, gjøre husarbeid eller hjlep på skole og arbeidsplass. Man får tildelt et visst antall timer av kommunen, og styrer bruken av timene selv.
SV mener at ordningen må styrkes, at staten må ta en større del av regningen og at det først og fremst er et likestillingsverktøy.
Det er brukeren som ansetter sine assistenter, som bestemmer hva assistenten skal gjøre og når oppgavene skal utføres. Assistansen er ikke bundet til hjemmet, brukeren kan ta med assistenten dit brukeren har behov for å være. Det er brukeren som styrer ordningen og er arbeidsleder for sine assistenter. Det er kommunen som innvilger og betaler for BPA, assistenten kan værebok ansatt i kommunen eller fra en privat leverandør, alternativt i brukerens eget firma.
Høsten 2020 ble det levert en utredning til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan BPA skal utredes videre. Denne er ikke fulgt opp politisk ennå, og SV har flere gnger etterspurt dette.
SV vil
- at BPA skal bli et reelt verktøy for likestilling og deltagelse for personer med funksjonsnedsettelse som trenger assistanse i hverdagen uavhengig av alder
- at BPA skal gi brukeren reell brukerstyring med hensyn til hvem, hva og hvor assistansen skal gis
- at BPA skal være en individuell rett som tildeles når timebehovet er satt til 10 timer i uka
- at det ikke skal være noen aldersgrense for å få rett til BPA
- at BPA skal finansieres av staten ved folketrygden og ikke av den enkelte kommune
- at assistenter som er ansatt i en BPA ordning skal ha tariffavtale
- at BPA reguleres med tydeligere reguleringer knyttet til rettighetsfestingen for å sikre en faktisk rettighet