Tegnspråk

Språkloven anerkjenner norsk tegnspråk som det nasjonale tegnspråket og likestiller det med norsk. Norsk tegnspråk er et genuint språk som brukes i Norge og har egne grammatiske regler og setningsoppbygning. Norges Døveforbund anslår at det er 16.500 brukere av norsk tegnspråk hvorav 5000 er døve. Blant tegnspråklige finner man også familiemedlemmer, venner og kolleger. Andre har tegnspråk som arbeidsspråk, som tegnspråktolker. SV mener at vi har et ansvar for å styrke det unike språket og ivareta det som en del av den norske kulturarven.  

Norsk tegnspråk sin historikk henger sammen med de døves historie og er preget av undertrykking og lav status. Oralismen dominerte skoleundervisningen fra 1880 og inn i 1970-årene, med lytte-, tale- og munnavlesningstrening. På døvelærerkongressen i Milano i 1880 ble det utrolig nok vedtatt at talemetoden skulle brukes som undervisningsmetode, og med det ble tegnspråk i stor grad forbudt i undervisningen. Elevene måtte sitte med armene i kors og fikk straff om de snakket tegnspråk. Det gikk kraftig utover læringen og mange døve barn og unge utviklet språkskam. SV vil derfor ta initiativ til offentlig gransking av statens behandling av døve.  

Mange tegnspråklige opplever å ikke få sine rettigheter oppfylt selv i dag, mye grunnet manglende kunnskap og forståelse for de tegnspråkliges unike språkposisjon. Det har også svekket tilgangen til språklige arenaer som barnehager og skoler, og i eldreomsorgen. Vi mener at norsk tegnspråk må styrkes og være tilgjengelig for alle i alle livsfaser.  

SV vil: