Fraværsgrensa ble innført fra skoleåret 2016/2017, som en nasjonal grense for udokumentert fravær i videregående opplæring. Det ble først bestemt at elever kan ha udokumentert fravær på 10 prosent per fag. Etter at SV tok fraværsgrensa opp som sak på Stortinget, blei Solberg-regjeringas strenge fraværsgrense myknet opp. Skolen kan nå bruke skjønn opp til 15 prosent før eleven nektes vurdering i faget. Stortinget vedtok også at ordningen skulle evalueres.
Målet om å redusere udokumentert fravær deles av alle partier. Ingen elever får den undervisninga de trenger uten å være til stede i klasserommet. Det har da heller ikke vært særlig tvil om at en fraværsgrense i videregående opplæring ville føre til at fraværet går ned og at færre elever skulker. Det har der i mot vært en del uenighet om en statisk fraværsgrense er et egnet virkemiddel for å redusere frafallet og ivareta elever som av ulike årsaker har et høyt fravær.
Under korona-pandemien bidro SV til å få opphevet fraværsgrensa. Mange innså de store manglene ved fraværsreglene, og de fleste var enige i at elever med symptomer ikke skulle behøve å gå til fastlegen sin for å dokumentere fraværet. Elever med milde symptomer skulle ikke føle seg tvunget til å gå på skolen fordi de er redd for fravær. Dette mener SV vi bør ta lærdom av. Ingen er tjent med at elevene kommer sjuke på skolen, uansett om det er pandemi eller ikke.
Hvis vi skal fortsette å ha ei fraværsgrense i videregående skole, mener SV at ordninga må justeres kraftig. Det er helt avgjørende at vi åpner opp for mer fleksibilitet og skjønn overfor elever som sliter. For å hjelpe de som står i fare for å droppe ut, så mener SV at skolene må ha et stort faglig handlingsrom til selv å vurdere hvilke tiltak som er best egnet for å få elever til å gjennomføre videregående opplæring. Det trengs dessuten flere lærere og andre ansatte, som f.eks helsesykepleiere og miljøarbeider, som har tid til å se- og følge opp hver enkelt ungdom, og skape et trivselsfremmende skolemiljø.