Formuesskatt

Ulikheten i Norge er langt større enn mange tror. De ti prosent rikeste i Norge eier over halvparten av all nettoformue ifølge Statistisk sentralbyrå, og de 0,1 prosent rikeste eier godt over en tiendedel. Forskjellene i formue er nå på høyde med Storbritannia, og større enn i land som Spania, Frankrike og Italia.

Når formue blir konsentrert i hendene på noen få, betyr dette også at makt samles på færre hender. Selv om kun et lite mindretall betaler formuesskatt, for eksempel, har dette vært et av de mest diskuterte temaene i norsk politikk. Det handler om at mektige aktører setter dagsorden i media og politikk, for eksempel gjennom å sponse tenketanker og partier på høyresiden.

Formuesskatt er en helt nødvendig skatt for at de aller rikeste skal bidra til fellesskapet, og for å begrense ulikhet i makt og rikdom.

Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for å hevde at formuesskatten er et problem for økonomien eller verdiskapingen. En rapport regjeringen selv bestilte, konkluderte med det motsatte. Likevel kutter Solberg-regjeringen formuesskatten med 10-11 milliarder kroner, til fordel for landets rikeste mennesker. De 1000 rikeste personene har til sammen fått rundt 2 milliarder kr. i skattekutt av Solberg-regjeringen, altså to millioner kroner hver i lavere årlig skatt.

I forhandlingene om statsbudsjettet for 2022 fikk SV gjennomslag for å øke formuesskatten. Det ble innført et nytt trinn på 1,1 pst for formuer over 20 mill. kr, og aksjerabatten ble redusert fra 45 til 25 pst.

SV vil:

Emner