Eiendomsskatt

Kommunene står fritt til selv å bestemme om de vil skrive ut eiendomsskatt i sin kommune. Flere steder i landet brukes inntekten fra eiendomsskatten til å finansiere viktige velferdstilbud. I Oslo kommune har SV for eksempel fått gjennomslag for gratis SFO (AKS) til 17.000 barn, flere kollektivavganger og dobling av antall ansatte i skolehelsetjenesten, blant annet finansiert av eiendomsskatten.

Samtidig har kommunene over mange år fått for lite midler fra staten, noe som har gitt mange kommuner utfordringer med å finansiere helt nødvendige tilbud til sine innbyggere. Solberg-regjeringen reduserte maksimal sats i kommunal eiendomsskatt fra 0,7 prosent til 0,4 prosent. Slik har mange kommuner fått innskrenket handlingsrommet de har til selv å bestemme hvordan de ønsker å finansiere velferdstjenester. Koronakrisen medførte store ekstrautgifter for en allerede presset kommuneøkonomi. Likevel har Ap/Sp-regjeringen i sin plattform lovet å ikke øke makssatsen for eiendomsskatten, og dermed begrenser de kommunenes mulighet til å utvide velferdstilbudet.

Slik eiendomsskatten er utformet i dag kan eiendomsselskaper og spekulanter som eier mange eiendommer ende opp med svært lite skatt. SV ønsker derfor å gi kommunene muligheten til å beskatte sekundærboliger og andre boliger som ikke bebos av eierne, annerledes enn primærboligen, med andre satser og bunnfradrag. I statsbudsjettet for 2022 fikk vi gjennomslag for at regjeringen skal utrede muligheten for at aktører som eier mye eiendom, for eksempel eiendomsselskaper, kan beskattes høyere.

SV har foreslått å gjøre eiendomsskatten mer rettferdig ved å innføre utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten utsettes til arveoppgjøret. Dette forslaget har så langt ikke fått flertall i Stortinget.

SV vil:

Emner