En liten håndfull internasjonale teknologiselskaper er svært integrert i folks liv, i alt fra fritid, jobb og i møte med det offentlige. Statlige etater, direktorater, kommuner og andre offentlige virksomheter baserer sentrale funksjoner på plattformer og skytjenester levert av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Dette gjelder alt fra saksbehandling, arkiv og kommunikasjon til analyse, beredskap og styring. Men det gjelder også for å dele viktig informasjon fra offentlige etater, og for å samhandle med de som trenger og bruker offentlige tjenester. Utviklingen har skjedd over tid, ofte begrunnet med kostnadseffektivitet, brukervennlighet og mangel på europeiske eller nasjonale alternativer. Samtidig har den geopolitiske situasjonen endret seg dramatisk. Stormaktsrivalisering, økt militarisering i Arktis og svekket respekt for folkeretten gjør at teknologisk avhengighet ikke lenger kan behandles som et rent administrativt eller økonomisk spørsmål.
Avhengigheten av amerikanske IT-systemer i det offentlige innebærer en alvorlig og uholdbar risiko for norsk suverenitet, rettssikkerhet og beredskap. Amerikanske selskaper er underlagt amerikansk lovgivning, inkludert lover som gir amerikanske myndigheter vidtrekkende tilgang til data og mulighet til å pålegge selskaper handlinger som kan være i strid med norske interesser, europeisk personvernregelverk og internasjonal rett. Dette gjelder uavhengig av hvor data fysisk er lagret. Danmark tar nå grep for å fase ut Microsoft fra det offentlige. Norge må ta lignende grep.
Å ta grep om den digitale utviklingen er en viktig politisk oppgave, ikke bare for å begrense makten til verdens rikeste aktører, men også for å bygge et sunt digitalt marked. Da må utviklingen bygges på en modell som bidrar til å løse reelle samfunnsproblemer, som frigjør mennesker fra unødvendig arbeid, som belønner innovasjon framfor monopolmakt, og som bygger på demokratiske rettigheter framfor sosial kontroll og manipulasjon. De amerikanske teknologiselskapene har i stor grad slått seg opp som giganter på grunn av offentlige kontrakter, innkjøp og lån. Når det digitale er en del av fritid, det offentlige og arbeidsliv for alle, trengs en utvikling som fremmer demokrati, politisk deltakelse og informasjonsflyt, og som sikrer mot manipulasjon, styrker sikkerhet og forsvar, samt gir kontroll over data som samles inn, ressurser og digital infrastruktur.
SV vil:
- Opprette en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det offentlige, for lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy
- Utvikle en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører
- Utarbeide en nasjonal exit-strategi for utfasing av store internasjonale kommersielle IT-plattformer i statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner
- Samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap