Fraværsgrense

Fra skoleåret 2016/2017 ble det innført en nasjonal grense for udokumentert fravær i videregående opplæring. Elever kan ha udokumentert fravær på 10 prosent per fag. Etter at SV tok fraværsgrensa opp som sak på Stortinget, blei regjeringens rigide fraværsgrense endret. Skolen kan nå bruke skjønn opp til 15 prosent før eleven nektes vurdering i faget. Stortinget vedtok også at ordningen skulle evalueres.

Målet om å redusere udokumentert fravær deles av alle partier. Ingen elever får den undervisningen de trenger uten å være til stede i klasserommet. Det har da heller ikke vært særlig tvil om at en fraværsgrense i videregående opplæring ville føre til at fraværet går ned og at færre elever skulker. Det har der i mot vært en del uenighet om en statisk fraværsgrense er et egnet virkemiddel for å redusere frafallet og ivareta elever som av ulike årsaker har et høyt fravær.

Et sentralt funn fra evalueringsrapporten «I fraværsgrensens dødvinkel (FAFO 2018:41) viser at fraværet er betydelige redusert, men det er en økende risiko for at frafallet øker. Rapportens tittel – og hovedkonklusjon – er at det «i fraværsgrensens dødvinkel» skjer en polarisering mellom elevgrupper; mellom de mange som reduserer fraværet, og de få som faller ut av opplæringen som en direkte følge av fraværsgrensen. Forskerne mener at det kan være vanskelig å få øye på dette, hvis man bare ser på statistikken.

Dette viser at SVs bekymringer knyttet til en statisk fraværsgrense har vært høyst reelle, og at det er behov for ytterligere endringer. Ofte er det komplekse årsaker til at en elev har høyt fravær. Det kan handle om motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. Dagens fraværsgrense kan dessverre være til hinder for å få disse på skolen. I stedet trengs nærvær, motivasjon, hjelp til livsmestring og tilrettelagt undervisning i skolen.

For å hjelpe de som står i fare for å droppe ut, så mener SV at skolene må ha et stort faglig handlingsrom til selv å vurdere hvilke tiltak som er best egnet for å få elever til å gjennomføre videregående opplæring. Det trengs dessuten flere lærere og andre ansatte, som f.eks helsesykepleiere og miljøarbeider, som har tid til å se- og følge opp hver enkelt ungdom, og skape et trivselsfremmende skolemiljø.

SV vil: