Kapittel 4: Natur, næring og transport

Publisert av: Sosialistisk Venstreparti Publisert: 21. juli 2021
Oppdatert: 21. juli 2021
Lesetid: ca. 28 min

Det er naturen som gir oss livsgrunnlaget, både direkte, gjennom landbruk og fiske, men også indirekte, gjennom naturens prosesser som menneskene nyter godt av, som pollinering og flomdemping. Naturen gir oss ressurser vi kan utnytte bedre til næringsutvikling. Samtidig må denne aktiviteten og de transportløsningene vi velger, ta hensyn til naturens sårbarhet. Nedbygging av areal må vurderes svært kritisk og avgrenses.

Natur og artsmangfold

Naturen endres nå av oss mennesker raskere enn noen gang. En million arter i verden står i fare for å utryddes. Hver femte norske art står på rødlista over arter som kan bli utryddet fra landet vårt. For å sikre fungerende økosystem også i framtida må tapet av arter og bestander stanses. Den viktigste grunnen til tap av natur er endra arealbruk.

Situasjonen i Norge er også alvorlig. Hele 90 prosent av våre truede arter antas å være negativt påvirket av arealendringer, altså hvordan vi forvalter land- og vannområdene våre. Vi har i dag liten kontroll over hva som nedbygges i Norge. Natur verdsettes lavt i utbyggingsprosesser, og naturinngrepene sees sjelden i en helhet. SV vil ta vare på artenes leveområder gjennom vern og restaurering av ødelagt natur og helhetlig arealbruk.

Naturvern

SV vil styrke innsatsen for å ta vare på natur som er truet. Derfor må det utpekes langt flere utvalgte naturtyper og prioriterte arter gjennom naturmangfoldloven. Vi må også følge opp Norges internasjonale forpliktelse til å stanse tap av naturmangfold. 30 prosent av naturen må vernes, i tråd med målene i den nye naturavtalen til FN. Minst 10 prosent av skogen og havet må vernes, og minst 15 prosent av forringede økosystem må restaureres innen 2025.

SV vil:

Arealbruk

Arealendringer er den største trusselen mot natur og artsmangfold, både i Norge og på verdensbasis. Mennesket har nå gjort betydelige endringer på tre firedeler av jordas landoverflate. Av artene som er truet i Norge, er 75 prosent truet på grunn av arealendringer. På toppen av dette virker klimaendringene i samme retning: leveområder forringes, bestander reduseres, og arter dør ut.

SV vil jobbe for en nullvisjon for tap av natur. Det betyr at dersom natur skal kunne bygges ned, skal annen natur restaureres for å unngå ytterligere tap. Dette er spesielt viktig for trua og verdifulle naturtyper og inngrepsfrie områder. Alle forvaltningsnivå må jobbe for å bli arealnøytrale i størst mulig grad.

SV vil:

Forurensing

SV mener vi må sikre folk ei luft det er trygt å puste i, produkt uten miljøgifter, og en industriproduksjon som ikke dreper fjorder eller jordsmonn rundt seg. Alle har rett til et liv uten forurensing. SV vil derfor jobbe aktivt for å få slutt på plast og miljøgifter i naturen, luftforurensing og utslipp fra blant annet gruver og oljeindustri.

SV vil:

Landbruk og bioindustri

Vi må produsere en større del av vår egen mat og stoppe nedbyggingen av matjord og gjengroingen av kulturlandskapet. Vi må bevare et aktivt og bærekraftig landbruk tilpasset natur- og ressursgrunnlaget i hele landet. Slik kan det norske landbruket være en av drivkreftene i det grønne skiftet.

Vi trenger flere, ikke færre bønder. Den sterke sentraliseringen av landbruket, der eiendom og inntekter blir fordelt på stadig færre hender, må snu. De siste års fjerning av produksjonstak har fått markedet i ubalanse og presser mindre bruk ut av næringa. Gjennom å ta aktiv styring over de statlige virkemidlene og vri dem i riktig retning, kan vi få til en storstilt snuoperasjon for å oppnå de målene som ligger i landbruket sitt samfunnsoppdrag: økt selvforsyning, sunn og kortreist mat, bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon, god dyrevelferd, flere bønder med ei lønn å leve av, spredt bosetning i livskraftige bygder – kort og godt et Norge i bruk.

Norsk matproduksjon

Jordbruket er vår matberedskap. Matjorda trenger et sterkere vern for å produsere god, trygg og kortreist mat, forankret i landskap og naturressurser. Det gir god ressursutnytting, god dyrevelferd, motvirker gjengroing og minsker klimaavtrykket i landbruket. Selvforsyningen må opp, og importen må ned. Det må lønne seg å benytte norske grasareal og utvikle norskbasert kraftfôr. Bønder trenger en bedre inntektsutvikling og et godt, faglig fellesskap. Den landbruksmessige infrastrukturen, som veterinærtjenester, avløserordninger, meieri og slakteri, må være desentralisert.

SV vil:

Miljøvennlig jordbruk

Landbruket er fornybart og spiller ei viktig rolle i det grønne skiftet. Vi må produsere mat på en måte som tar vare på økosystemene og bidrar til å redusere klimagassutslippene. Karbonlagring i jord og i kulturlandskap må spille en viktigere rolle i klimatiltak som må gjennomføres.

Landbruket er av de mest omstillingsdyktige næringene vi har. Men omstilling koster. Vi må gi gardsbruk i alle størrelser mulighet til å ta i bruk ny teknologi, ny agronomi og kunnskap om jorda, og mer miljø- og klimavennlige driftsformer. Bøndene er også av dem som først merker klimaendringene på kroppen. Tørke, flom og ustabilt vær gjør inntektsgrunnlaget usikkert. Derfor må kompensasjonsordningene og støtteordningene ved avlingssvikt og klimatilpasning styrkes.

SV vil:

Skogbruk

SV vil sikre en bærekraftig bruk av skogen. I Norge er skogbruk og foredlingsindustri viktige næringer for mange bygdesamfunn. I tillegg er skogen fornybar, lagrer CO2 og kan bidra til å erstatte fossil energi. SV vil bruke skogen slik at vi ivaretar naturmangfoldet, lagrer karbon, bevarer og skaper nye arbeidsplasser og sikrer ressurstilgangen for framtida.

SV vil:

Dyrevelferd

Norsk landbruk har bedre dyrevelferd og bedre dyrehelse enn mange andre land, blant annet gjennom mindre bruk av antibiotika. Men det er likevel et stykke igjen før vi kan si oss fornøyd med dyrevelferden i norske besetninger. Et press på stadig høyere produksjonsvolum, avl mot rasktvoksende raser og en generelt presset næring gjør at dyrevelferd lettere blir tilsidesatt.

Gode sosiale og økonomiske rammebetingelser, mulighet for faglig fellesskap, møteplasser og erfaringsdeling blant bønder kan virke forebyggende for dyrehelsa.

SV vil:

Næringsmiddelindustrien

Matindustrien er Norges største fastlandsindustri målt i antall ansatte og er en komplett verdikjede ifra jord og hav til bord. På veien skaper maten mange arbeidsplasser, i jordbruket, fiskerinæringa og matindustrien. Matindustriens framtid må sikres gjennom en jordbrukspolitikk og en fiskeripolitikk med spredt eierskap og sterke samvirker som sikrer matproduksjon og tilgang på råvarer over hele landet. En større del av råvarene må bearbeides lokalt. Gode fraktordninger innen landbruk og fiske er sentralt for at vi skal ta hele landet i bruk. Norge kan aldri bli best på å være billig. Vår styrke er et trygt arbeidsliv, med fagarbeidere og teknologi som kan gjøre oss trygge på at maten er sunn og produsert under skikkelige forhold.

SV vil:

Fiskeri og havbruk

Havet gir liv og legger grunnlaget for verdiskaping langs kysten, slik det alltid har gjort i norsk historie. Ressursene i havet kan vare evig dersom de forvaltes rett, og de må fordeles slik at de kommer både lokalsamfunnet og landet som helhet til gode. Fiskeri og havbruk produserer mat som verden etterspør, og som har stor eksportverdi. Denne verdien kan bli enda større om vi klarer å forvalte ressursene på en bærekraftig måte, uten overbeskatning av fiskebestandene og miljøproblem i merdene.

Fiskeri

To prinsipp har stått sentralt i norsk fiskeriforvaltning: Vi eier havet i fellesskap, og de som bor nær havets ressurser, gis rett til å høste av det. Dette har vært grunnlaget for norsk vekst og velstand, men retten til å fiske samles nå på stadig færre hender, og kvotehandel har gjort det for dyrt for vanlige folk å bli fiskere. Det skader fellesskapet, kystsamfunnene og kystkulturen. Norge trenger en kystbasert fiskeripolitikk hvor det igjen slås fast at havets ressurser er fellesskapets eiendom og skal bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Innenfor denne rammen kan ny teknologi og kunnskap brukes til å utvikle næringa videre.

SV vil:

Havbruk

Havbruk gir Norge stor verdiskapning, og det er store muligheter for videre industriell satsing, men havet må holdes rent om vi vil skape varige verdier. I dag truer forurensning fra oppdrettsanlegg fjordene, og rømt laks og lakselus truer villaksstammene. SV vil stille strengere miljøkrav, beskytte villaksen og redusere andelen importert fôr.

SV vil:

Friluftsliv og reiseliv

Friluftsliv, bygd på allemannsretten, er et gode som vi i Skandinavia skal verne om. Det er også naturopplevelser som norske og utenlandske turister setter høyt når de begrunner en reise i Norge. Naturbasert reiseliv, ikke minst aktivitetsretta produkt, har et stort potensial i Norge. Det er viktig å stimulere til en bærekraftig turistnæring der tilrettelegging og vern balanserer, slik at økt trafikk og næringsaktivitet ikke forårsaker stor naturslitasje eller forstyrrelser på sårbart dyreliv. Derfor er det viktig at populære destinasjoner, som nasjonalparkene, lager gjennomtenkte besøksstrategier.

Friluftsliv

Friluftsliv er et viktig grunnlag for trivsel og helse i hele befolkningen. Gjennom aktivitet, naturopplevelser, mestring og møter mellom mennesker fremmer friluftsliv fysisk og psykisk helse for alle. SV ønsker en aktiv friluftslivspolitikk der bevaring av viktige friluftslivsområder, tilrettelegging for alle og utvikling av attraktive aktivitetstilbud settes høyt.

SV vil:

Reiseliv

Reiselivsnæringa er en viktig distriktsnæring som kan skape verdier og arbeidsplasser over hele landet. SV ønsker et bærekraftig og grønt reiseliv basert på den lokale identiteten, kulturen og naturen som finnes på destinasjonene. SV ønsker en økologisk forsvarlig turisme som er basert på kunnskap og genuine opplevelser framfor masseturisme.

SV vil:

Bærekraftig økonomi og næring

Vi må innrette økonomi og næringsliv på en mer distriktsvennlig og miljøvennlig måte. Framfor å forbruke ressurser kan vi resirkulere dem. Ved å stimulere til å leie og dele, i stedet for å kjøpe og eie, kan vi stanse den store veksten i forbruket. Et mangfold av små og mellomstore bedrifter med lokalt eierskap kan legge grunnlaget for smarte, lokalt tilpassa løsninger.

Sirkulær økonomi

En av de største svakhetene ved det kapitalistiske systemet er at kortsiktig fortjenestemotiv fører til overforbruk, produkt med kort levetid og mye søppel. Forbruket er ikke likt fordelt, men det samlede forbruket er for høyt. For at det skal være rom for økt forbruk for dem som i dag har minst, må andre redusere det materielle forbruket sitt. Hadde alle hatt et forbruk som vi samlet har i Norge, ville vi trengt over tre kloder. Dagens økonomiske system er basert på en stadig vekst som tar ressurser fra etterkommerne våre. Dette kan ikke fortsette.

Kun ni prosent av verdens ressurser blir gjenbrukt. SV vil satse på en sirkulær økonomi – på vedlikehold, reparasjon, lengre varighet, restaurasjon, deling og bytting. Vi må gjenbruke og sambruke.

SV vil:

Delingsøkonomi

Gjennom de siste årene har ny teknologi satt fart i delingsøkonomien. Mangfoldet av ytelser som formidles, er stort – fra tjenester, deling av eiendeler og eiendom til kapital, kompetanse og arbeidskraft. SV støtter en delingsøkonomi som innebærer å dele ting gjennom kollektivt eierskap som bilkollektiv, gjennom offentlig eierskap som bibliotekene, eller ideelle delingsformer som Turistforeningen. Disse formene for deling fører til at vi kjøper og produserer færre ting, noe som er bra både for klimaet og lommebøkene våre. Teknologi som tilrettelegger for å formidle varer og tjenester, kan være et gode som kan spare klimaet og sikre folk økte inntekter, men vi må sørge for at aktører i formidlingstjenester opererer innenfor lover, regler og den norske modellen.

SV vil:

Tjenestesektoren

Privat tjenesteyting spenner fra IKT og dagligvare til byggenæring og reiseliv og utgjør en stadig større andel av næringslivet, både i form av omsetning, eksportinntekter og antall ansatte. SV mener det er behov for en mer helhetlig satsing på innovasjon, kompetanse og verdiskaping i tjenestesektoren. Tjenestesektoren har potensial for videre vekst, og det er viktig å satse på kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon for å videreutvikle sektoren. Deler av sektoren har arbeidsforhold som må bli langt bedre enn i dag.

Store deler av varehandelen er i omstilling. Ny teknologi, automatisering og robotisering bidrar både til muligheter og utfordringer. En forutsetning for en vellykket omstilling er godt partssamarbeid og trygge tillitsvalgte. Faglighet i alle ledd vil styrke varehandelen og bidra til at folk handler lokalt framfor på nett.

SV vil:

Nyskaping, entreprenørskap og frilansere

En aktiv næringspolitikk skal bygge på de fortrinnene vi har, og bygge opp under samarbeid på tvers av bransjer, klynger og verdikjeder for å videreutvikle de bransjene og bedriftene vi allerede har, og hvor vi i dag har høy kompetanse i hele verdikjeder. Nye produkt og nye bedrifter skapes oftest som avleggere av eksisterende bedrifters markedskunnskap og kompetanse. Samtidig skal det legges til rette for at folk kan skape sin egen arbeidsplass. Entreprenørskap og innovasjon er viktig om vi skal nå målene om arbeid til alle og et bærekraftig næringsliv.

SV vil:

Transport

En viktig forutsetning for mindre utslipp, kortere reisevei og økt trivsel er en samfunnsplanlegging som skaper mindre behov for transport. Nye boliger bør bygges nærmere jobb og kollektivknutepunkter.

Den teknologiske utviklingen vil bringe nye muligheter og løsninger i transportsektoren. Vår linje er å gå for miljøløsninger vi vet virker nå, og det vi har nok kunnskap om. Da må vi satse på jernbane, kollektive løsninger, fortsatt innfasing av elbiler, elferger og annen elektrifisering av transporten. Godstransporten må i mye større grad over fra vei til sjø og bane. SV støtter byggingen av Stad skipstunnel.

Flytransport

Vi må kutte utslippene. Derfor er det nødvendig å kutte ned på unødvendige flyreiser så lenge flyene er drevet på fossilt drivstoff. Samtidig som tog må bli løsningen mellom de store byene, er det viktig å opprettholde et solid tilbud på kortbanenettet, der fly er eneste virkelige alternativ. Flybransjen er også plaget av mange useriøse aktører som har elendige arbeidsforhold og tvilsomme metoder som forretningsmodell.

SV vil:

Jernbane

Det er jernbanen som i størst mulig grad skal binde landet sammen, ikke biler og fly. Det er ingen andre transportformer som kan frakte så mye gods og personer så miljøvennlig og effektivt over større avstander. Derfor vil SV at jernbanedelen av samferdselsbudsjettet skal være større enn veidelen. SV vil framskynde satsing på intercitystrekningene som viktige ledd i et nasjonalt høyhastighetsnett og forkorte reisetidene på lange banestrekninger i Sør-Norge. Samtidig må vi oppdatere/kvalitetssikre eksisterende lyntogutredninger. Jernbanesatsing i samiske områder må skje etter konsultasjon med Sametinget. Det må være en forutsetning for eventuell utbygging at den kun gjennomføres på måter som ivaretar reindrift og samiske rettigheter. For SV er målet at det alltid skal være billigere å ta tog enn fly.

SV har kjempet imot høyreregjeringas jernbanereform, som har delt opp ansvaret for jernbanen i en rekke selskap som skal kjøpe og selge tjenester til hverandre, og der persontransport er satt ut på anbud. Norsk tilslutning til EUs jernbanepakke 4 vil gjøre det obligatorisk å anbudsutsette strekninger og vil overføre myndighet over norsk jernbane til EU.

SV vil sikre offentlig kontroll over drift og vedlikehold av jernbanen og reversere den oppdelingen og privatiseringen som er gjennomført.

SV vil:

Veitransport

Innen veisektoren vil SV prioritere milliardene på trygge og gode bruksveier. Vi trenger rassikring og utbedring av smale veier for å få gul midtstripe, veiskuldre og midtdelere der det er nødvendig. Ferger er en del av veinettet langs kysten, og må ha hyppige avganger til en overkommelig pris. SV vil bygge langt og trygt, ikke bredt og dyrt.

Der det er bane og vei parallelt, i samme korridor, burde alltid en moderne, tosporet jernbane bygges først og så skalert ny vei etter behov etterpå.

SV vil:

Kollektivtransport

Byutvikling, tettstedsutvikling og transportløsninger er knyttet sterkt sammen. For å nå målene om trafikknedgang og klimakutt trengs det en storstilt kollektivsatsing, særlig i storbyene.

 SV vil:

Sykkel

Norge har ligget langt tilbake med å gi sykkelen den plass den fortjener i transportpolitikken. Med elsykkelens inntog kan dette bli en viktig faktor for transport til og fra arbeid og til og fra et knutepunkt. Det skal bli enklere å bruke sykkelen som transportmiddel i hverdagen. Elsykkelen har gjort dette målet enklere å nå, men det må legges bedre til rette for å sykle.

SV vil: