Kapittel 2: Arbeidsliv, velferd og fordeling

Arbeidsliv

Et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er avgjørende for å utjevne maktforholdene i arbeidslivet og hindre utnyttelse av arbeidsfolk. SVs mål er arbeid til alle. Vi jobber for full sysselsetting, små lønnsforskjeller og et arbeidsliv med rettigheter og makt til lønnsarbeidere. Usikre og midlertidige ansettelser er blitt vanlig i deler av arbeidslivet. Mange blir tilknyttet arbeidslivet på måter som ikke gir de rettighetene og det vernet som fast ansettelse gir, og mange jobber i yrker der lønna ikke er til å leve av. Dette bidrar til økte forskjeller i makt og rikdom, og til økende fattigdom.

Den norske modellen, i form av trepartssamarbeidet mellom arbeiderne, arbeidsgiverne og staten, er truet, blant annet gjennom svekkelse av arbeidstakerorganisasjonene i deler av arbeidslivet. Useriøse aktører bidrar til at svart arbeid kan vokse fram. Trepartssamarbeidet og det kollektive avtalesystemet må styrkes og videreutvikles.

Norge har høy sysselsetting blant kvinner, men samtidig er kvinner, særlig de med kort utdanning, overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Fremdeles er arbeidslivet sterkt kjønnsdelt. Dette bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller mellom kjønnene.

EØS-avtalen utfordrer i mange tilfeller våre krav til et mer rettferdig arbeidsliv. SV vil ikke akseptere at EØS-avtalen blokkerer for nødvendige tiltak for å beskytte og videreutvikle arbeidstakernes rettigheter og den norske arbeidslivsmodellen, i lover, tariffavtaler og ILO-konvensjoner. SV vil fjerne forrangsbestemmelsen i den norske EØS-loven og arbeide for at ILOs kjernekonvensjoner har forrang foran EØS-regler. Reservasjonsretten skal brukes aktivt mot EU-direktiver som svekker opparbeidede faglige rettigheter eller står i veien for at disse rettene blir utvidet.

Trygge og faste stillinger

Uten fast jobb er det vanskeligere å planlegge framtida og få seg bolig. Og det krever mer å si fra om urettferdighet på jobben. Hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger for å sikre forutsigbarhet og mulighet til å leve trygge og gode liv.

SV vil:

• styrke arbeidsmiljøloven som vernelov og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.
• avvikle bemanningsbransjen. Vi må sørge for at spesielt utsatte bransjer skjermes totalt inntil dette er gjennomført, og at bruk av slik innleie for øvrig begrenses til reelle vikariater. Fortsatt må vi tillate utvidet innleie mellom reelle produksjonsbedrifter etter avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Brudd på bestemmelsene må straffes.
• at arbeidsformidling skal være et offentlig ansvar. Offentlig arbeidsformidling må ta i bruk ny teknologi og nye plattformer, slik at tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft lettere finner hverandre.
• tydeliggjøre arbeidsgiveransvaret i lovverket. Dette må også omfatte konsern og konsernlignende forhold. Det skal til enhver tid være klart hvor man er ansatt, og hvem som er reell arbeidsgiver.
• klargjøre og utvide arbeidstakerbegrepet for å redusere omfanget av falske selvstendig næringsdrivende, og endre konkurranseloven slik at frilansere kan forhandle vilkår samlet.
• avskaffe årlige flate ostehøvelkutt i offentlig sektor.
• avskaffe New Public Management som styringsmodell i offentlig sektor.
• styrke ansattes rettigheter i statsansatteloven, særlig knyttet til fast stilling og stillingsvern, samt gjeninnføre adgangen til mindretallsanke ved ansettelser.
• gjennomgå bruk av datainnsamling for å styrke ansattes personvern og hindre kontroll og overvåkning. Vi må sikre arbeidere og deres tillitsvalgte innsikt i egne data og dataene arbeidet deres genererer.
• styrke reguleringen av vurderingssystem innenfor arbeidslivet.

Lønnsutvikling og arbeidsvilkår

Blant de lavest lønnede har lønnsutviklingen stagnert. Lønnsulikheten øker, og utjevningen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn går for sakte. SV vil jobbe for lønnsløft i kvinnedominerte yrker. Vi vil styrke tilkjempede rettigheter i arbeidslivet ved å kreve norsk lønn i Norge og anstendige arbeidsvilkår for alle arbeidere, og vi vil jobbe for utjevning av lønnsforskjeller. EØS setter norske lønns- og arbeidsvilkår under press. Dette gjelder ikke minst innen bygg- og anleggsbransjen og i transportbransjen.

SV vil:

• gjøre allmenngjøring enklere tilgjengelig for arbeidstakerne, gjennom å fjerne kravene til dokumentasjon for å allmenngjøre tariffavtaler.
• sikre det kollektive forhandlingssystemet og styrke streikeretten.
• gå imot forslag om innføring av lovbestemt nasjonal minstelønn.
• at myndighetene skal ta initiativ til et trepartsarbeid med arbeidslivets organisasjoner for å fremme heltid, likelønn og tiltak mot et kjønnsdelt arbeidsliv
• styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten knyttet til likelønn innad i bedrifter og bransjer.
• sette ned en lavlønnskommisjon for å utrede hvordan lønn og arbeidsforhold i lavlønnsyrker kan løftes, og arbeide for lavere lønnsforskjeller i offentlig sektor.
• sikre norske kommuner og fylkeskommuner retten til å utforme egne regelverk for anbud og anskaffelser, med nasjonale regelverk som minste nivå.
• forsterke nasjonale krav for å hindre sosial dumping ved offentlige innkjøp, etter inspirasjon av Telemarks-modellen og Oslo-modellen. Det bør stilles krav om tariffavtale i offentlig anbud der dette er mulig.
• inkludere faktisk skattebetaling i anskaffelsesregelverket og sette som forutsetning at et selskap som vil delta i en anbudsprosess, må kunne rapportere inn hvor mye skatt selskapet har betalt de siste årene. Selskapet må også kunne rapportere inn omsetning, navn på reelle eiere og kostnadsstruktur.
• vurdere kompetansekrav for særskilte sektorer/bransjer der dette er nødvendig for å sikre seriøsitet og faglighet.
• avvikle aupairordningen i Norge. SV mener at ordningen slik den fungerer, ikke er kulturutveksling, men underbetalt arbeid.
• styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og tvangsarbeid. Sentrene mot arbeidslivskriminalitet må styrkes, og vi må vurdere å opprette flere senter, samt styrke samarbeidet med partene. Det er nødvendig med en opptrappingsplan for styrking av Arbeidstilsynets arbeid i form av flere inspektørstillinger og økt tilsyn.
• styrke bestemmelser om virksomhetsoverdragelse i lovverket, slik at flere ansatte omfattes av dette vernet, blant annet i forbindelse med anbudsprosesser og ved overdragelse av konkursbo.
• at norske arbeidsvilkår skal gjelde i Norge, også i norske farvann og på norsk sokkel. Vi må sikre at skipsarbeids-, skipssikkerhets- og arbeidsmiljøloven samt norsk tilsyn gjelder arbeidere på såkalte flerbruksfartøy. All aktivitet som foregår i norske farvann og på norsk sokkel, skal reguleres av norsk lov, med norske lønns- og arbeidsbetingelser.
• at turbiler som kjører internt i Norge, må være underlagt norske arbeidsforhold. Kabotasjekjøring for turbilkjøring må reguleres med lignende regler som i godstrafikken.
• at transportkjøpere må pålegges et tydelig solidaransvar, og kontrollen av påse-plikten må bli bedre.
• at kontrollen av utenlandske vogntog i Norge må bli mye bedre, særlig knyttet til kabotasjeregelverk og lønns- og arbeidsforhold. Digitalt transportregister og obligatoriske, elektroniske fraktbrev må innføres.
• rette opp igjen alle tendenser til løsarbeidersamfunn som høyreregjeringens frislipp i drosjenæringa har ført til. SV vil få på plass seriøsitetskrav for taxibransjen, i samråd med bransjen.
• at norske havner skal styres etter ILO-konvensjon 137, som skal sikre registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til lossing og lasting av skip i norske havner.
• sikre at private bedrifter som utfører arbeid for det offentlige, skal ha tariffavtale, være arbeiderstyrt eller et samvirkelag.
• stanse sosial dumping av frilanstolker og sikre dem forhandlingsrett med staten.
• ha en gjennomgang av NAVs tolketjenester for å sikre bedre arbeidsvilkår og bedre oppbevaring av personvernopplysningene til brukerne.

Arbeidermakt og medbestemmelse

Gjennom å legge til rette for at flere organiserer seg i fagforeninger, og god lovregulering, vil SV påvirke maktforholdene i arbeidslivet i arbeidstakernes favør.

SV vil:

• gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent og legge til rette for økt fagorganisering i alle deler av arbeidslivet.
• gjeninnføre kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, og midlertidig ansettelse.
• gi påtalerett for representative organisasjoner for effektivisering av straffebestemmelsene i arbeidsmiljøloven og andre lover om arbeidsforhold.
• gi full innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår.
• vurdere lovbestemmelser som sikrer at ikke tvungen lønnsnemnd misbrukes til å svekke arbeidstakernes maktposisjon i arbeidskonflikter.
• at staten utvikler gode tilskudds-, låne- og garantiordninger for arbeiderstyrte bedrifter.
• øke representasjon av ansatte i bedriftsstyrer og utvide retten til representasjon til også å gjelde mindre bedrifter.
• utrede og innføre en form for lønnstakerfond i deler av næringslivet. En andel av overskuddet i bedriftene settes av i et fond eid av de ansatte i fellesskap, for demokratisering og oppkjøp av andeler i bedriftene.

Arbeidsmiljø og arbeidstid 

Normalarbeidsdagen og ansattes innflytelse over eget arbeidsmiljø utfordres fra mange hold. Et godt arbeidsmiljø er nøkkelen til et arbeidsliv med plass til alle. Det er viktig at vi sikrer et klart skille mellom jobb og fritid gjennom å forsvare normalarbeidsdagen. Lovverket må sikre alle et helsefremmende arbeidsliv. I 2015 svekket Solberg-regjeringen arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser på vesentlige punkter. SV vil styrke loven tilsvarende.

SV vil:

• forsvare normalarbeidsdagen og sikre et klart skille mellom jobb og fritid.
• at adgangen til å forhandle fram arbeidstidsordninger som avviker vesentlig fra normalarbeidsdagen, må forbeholdes fagforeninger med innstillingsrett.
• senke ukentlig ordinær arbeidstid i arbeidsmiljøloven til 37,5 timer og daglig ordinær arbeidstid til 8 timer.
• sikre lovfestet og reell rett til heltid. Det offentlige skal fremme heltidskultur som arbeidsgiver.
• legge til rette for gradvis arbeidstidsreduksjon med 30-timers uke / 6-timersdag med full lønnskompensasjon som mål. Det må etableres et trepartsutvalg som samler erfaringer og bidrar med målrettet finansiering.
• opprette et nasjonalt kompetansesenter som skal bistå arbeidslivet i spørsmål som heltid, arbeidstidsreduksjon og tillitsreform.
• gjeninnføre bestemmelsene i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid, som ble svekket i 2015. Vi må ha en gjennomgang av regelverket for gjennomsnittsberegningen i arbeidsmiljøloven slik at helse, miljø og sikkerhet blir bedre ivaretatt.
• endre arbeidsmiljøloven slik at adgangen til å avtale unntak fra overtids- og arbeidstidsbestemmelsene er forbeholdt tillitsvalgte i bedrifter bundet av landsomfattende tariffavtale.
• erstatte forskrift om medleverturnus med krav om at langturnus hjemles i landsomfattende tariffavtale.
• at reguleringen av søndagsåpne butikker overholdes og opprettholdes.
• forhindre brudd på arbeidstidsbestemmelser og styrke ansattes vern mot nattarbeid, blant annet når det gjelder å arbeide alene.
• at ansatte i varehandelen skal omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt- og søndagsarbeid.
• fremme lovverk som gir ansatte på kjøpesenter representasjon i senterstyrer, felles vernetjeneste og bedring av tillitsvalgtes muligheter til å påvirke beslutninger rundt arbeidstid og arbeidsmiljø.
• arbeide for en offentlig godkjenningsordning for kurstilbydere i HMS for å forhindre useriøse aktører.
• styrke vernet av varslere. De som varsler om lovbrudd og uetisk oppførsel, skal ha et særskilt vern mot gjengjeldelse, trakassering og oppsigelse. SV vil opprette et eget varslerombud på nasjonalt nivå.
• styrke fagmiljøer innen arbeidshelse.
• pålegge arbeidsgiver og solidaransvarlig å sikre at alle som jobber i Norge, har norsk yrkesskadeforsikring eller tilsvarende, uavhengig av hvor arbeidsgiver er registrert.
• etablere ordninger med regionale verneombud, eller tilsvarende, i flere bransjer.
• rydde opp i misbruket av såkalte ledende og særlig uavhengige stillinger i arbeidskontrakter.
• at nye offentlige bygg skal velge kontorløsninger som er tilpasset arbeidet som skal utføres der.
• at tillitsvalgtes rolle ved kontorutforming og etablering av hjemmekontorordninger må styrkes.
• at forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, oppdateres og styrker de tillitsvalgtes og verneombudets rolle.
• tydeliggjøre og styrke arbeidstakers vern mot diskriminering og seksuell trakassering i arbeidsmiljølovgivningen.

Inkludering i arbeidslivet

SV jobber for et arbeidsliv for alle. I dag opplever mange at det ikke er rom for dem i arbeidslivet. Vi kan ikke akseptere at det finnes så mange ledige hender med arbeidslyst, samtidig som vi har mange uløste oppgaver.

Tiltak gjennom NAV som skal lede til arbeid, må kvalitetssikres og være reelt individtilpasset. Da vil flere kunne få arbeid. Det må rettes en særlig innsats mot unge, personer med funksjonsnedsettelser, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Kjennskap til og samarbeid med næringslivet er viktig for å sikre folk arbeid.

SV vil:

• sikre tilstrekkelige ressurser og nok ansatte ved NAVs lokalkontor, slik at folk får individuell oppfølging og bistand til å komme i jobb.
• at tiltak gjennom NAV i større grad skal bidra til formell kvalifisering. Vi må overføre ressurser fra kortvarige kurs til mer formell kvalifisering i voksenopplæringen, videregående skole, fagskole og akademisk utdanning.
• styrke kvalifiseringsprogrammet ved å forbedre oppfølgingen den enkelte deltaker får, for å sikre at de kommer ut i faktisk arbeid.
• sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet gjennom en styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid, lønnstilskudd og arbeidsmarkedstiltak.
• sikre at ansvaret for varig tilrettelagt arbeid (VTA) er statlig, for å sikre likebehandling over hele landet. Det må vedtas en kraftig og varig opptrappingsplan av tiltaksplasser.
• at mennesker med en funksjonsnedsettelse skal få tilstrekkelig tilrettelegging for å kunne delta i det ordinære arbeidslivet. Det kan være gjennom tilrettelegging, tekniske hjelpemidler, arbeids- og utdanningsreiser, funksjonsassistenter og tolketjenester, og dekning av utgifter til faste HC-parkeringsmuligheter ved arbeidsstedet for den ansatte. Arbeidsgivere må kunne søke økonomisk støtte til nødvendig oppgradering av bygg til standard for universell utforming.
• avskaffe anbudsregimet innen tiltaksapparatet i NAV, til fordel for egenregi og utvidet egenregi. Det offentlige må ha ansvaret for arbeidsrettet bistand for å sikre et godt nok tilbud. Vi må forhindre at midler som settes av til tiltak i NAV, går til profitt for kommersielle aktører og oppkjøpsfond.
• sikre tettere oppfølging av tiltak i NAV, slik at personer ikke blir utnyttet som gratis arbeidskraft i langvarige praksisplasser. Så langt det er mulig, skal kandidater utplasseres i bedrifter med tariffavtale.
• stille krav til fullgode garderobeløsninger for både kvinner og menn. Bransjer som krever at arbeidstakerne bruker arbeidsgivers klær, må stille krav til leverandørene om å produsere klær som også passer kvinner, og ta disse i bruk.
• arbeide for endringer i reglene for yrkessykdom og -skade, slik at de omfatter yrkessykdom som typisk rammer kvinnedominerte yrker.
• bruke kvotering som virkemiddel når det er nødvendig for å sikre likestilling og mangfold i arbeidslivet.
• at minoritetskvinners mulighet til arbeid gjennom kvalifisering og målrettet program som «Ny sjanse» må styrkes.
• sikre ressurser i NAV og tilretteleggelse for deltakelse i arbeidslivet for uføretrygdede som ønsker å jobbe ved siden av uføreytelse, slik lovendringen fra 2015 var ment å ta høyde for.
• jobbe for mangfold og kvalitet i arbeidsmarkedstiltakene ved å sikre langvarige avtaler med arbeidsmarkedsbedrifter og utvida egenregi i NAV.
• sikre kvalitet i tiltakene og at reell og fullført kompetanseheving skal være en mulighet for dem som mottar AAP og sosialhjelp, og for uføretrygdede som vil tilbake til jobb.
• at lokale NAV-kontor må ha nok ansatte med kompetanse på sosialt arbeid, arbeidsmarked, attføring og trygderett, og ha god kontakt med lokalsamfunn og næringsliv. NAVs ressurser til oppfølging av brukere må styrkes, både for å legge til rette for god avklaring av personer på arbeidsavklaringspenger og for å kunne håndtere vedvarende høy arbeidsledighet.
• ha en ungdomsgaranti med rett til arbeid, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet innen 30 dager for unge under 30 år.
• opprette et NAV-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.

Velferd og fordeling

Fellesskapsløsninger er en fornuftig, rettferdig og effektiv måte å organisere tjenester på. Sterke fellesskap reduserer forskjeller og bidrar til bedre samfunn og levekår for den enkelte. Velferdstjenester skal dekke grunnleggende behov og være tilgjengelige der folk bor. Derfor må vi ta tilbake tjenester og oppgaver som er konkurranseutsatt og privatisert, og sikre demokratisk styring til flertallets beste. At oppgaver løses av det offentlige og finansieres av fellesskapet, er en viktig forutsetning for å kunne sikre velferd uten profitt og at velferdstjenestene organiseres med mål om tid og tillit framfor markedstenkning. I kommende stortingsperiode vil SV prioritere å reversere usosiale kutt og bygge ut velferden gjennom gratis SFO/AKS og utbygging av offentlig tannhelsetjeneste, kombinert med at tannhelse blir en del av folketrygda. SV vil slik sikre at også folk utenfor arbeidslivet har ei inntekt til å leve av. Velferdsstaten må være sterk og forutsigbar, samtidig som den stadig må utvikles for å imøtekomme folks behov. Folketrygdens ytelser må opp på et nivå som gjør det mulig å leve et fullverdig liv.

Profittfri velferd

Velferden skal tjene mennesker, ikke markeder. Derfor må alle muligheter for å ta profitt ut av velferd stoppes. Når velferden privatiseres eller gjøres om til et marked, pulveriseres ansvaret, det blir vanskeligere for demokratiet å styre tjenestene, og penger flyttes fra fellesskapet til private lommer. Når private skal tjene penger på velferd, går det ofte ut over arbeidsvilkår, lønn og pensjon for de ansatte. Mange av de ansatte i velferdstjenestene har i utgangspunktet lave lønninger og ugunstige arbeidstider, og samfunnet må sørge for at de verdsettes mer, ikke mindre. Derfor mener SV at det først og fremst er det offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal stå for velferden i Norge.

SV vil:

• stanse all profitt innen alle velferdstjenester. Vi vil starte med et profittforbud på offentlig finansiert velferd i helse og oppvekst, som barnehager, barnevern og eldreomsorg.

Tillit og medbestemmelse

Velferdsstaten skal sørge for frihet og trygghet for hver enkelt av oss. Derfor må offentlig sektor organiseres på en måte som setter folk og faglighet først. Folk skal oppleve tillit og ha selvbestemmelse og medvirkning i møte med velferdstjenestene. Kommersialisering og stadig flere kontroll- og styringssystem i velferdstjenestene har bidratt til rigide arbeidsmåter, overvåking og rapportering, og svekket både tillit og medbestemmelse. For å fremme faglighet og gode møter mellom ansatte og folk trengs en gjennomgripende tillitsreform i hele offentlig sektor, der målet er kvalitet for innbyggere og samfunn, sammenhengende tjenester og helsebringende arbeidsliv.

Styring av offentlig sektor skal bygges på nærhet til folk, respekt for fagfolk, aktiv medbestemmelse for ansatte og innbyggere. Det offentlige skal være en god standard i arbeidslivet. Medbestemmelsesordninger er et sentralt verktøy for å sikre samarbeid mellom ledelse og ansatte, de bidrar til at de ansattes kompetanse legges til grunn i styring og organisering av arbeidet. Bruk av tariffavtaler og hovedavtale, med tilleggsavtaler der det er hensiktsmessig, gir sammen med stedlig ledelse et godt grunnlag for en tillitsreform.

En tillitsreform må innebære reell medbestemmelse for innbyggere og ansatte på det enkelte tjenestested gjennom godt partssamarbeid. Det er behov for kompetanseheving for både ledere og tillitsvalgte i offentlig sektor om en tillitsreform skal lykkes.

SV vil:

• gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor som fremmer faglighet og økt medbestemmelse for velferdstjenestenes brukere, samt gi økt tillit til de ansatte og deres organisasjoner i kvalitetsarbeidet.
• sørge for felles opplæring i utvidet partssamarbeid for ledere med personalansvar og tillitsvalgte på alle nivå i kommunesektoren.
• avvikle kommersiell drift, målstyring, bestiller-utfører-modeller og forretningsregnskap i velferdstjenestene, og i stedet innføre styringsmodeller som egner seg til offentlig velferd.
• øke bemanningen med hele og faste stillinger i offentlig sektor og avvikle bruk av innleie.
• etablere nasjonalt kompetansesenter med veiledning og støtte for gjennomføring av en tillitsreform i kommunesektoren.
• redusere bruk av konsulentselskap i staten, kommuner og offentlig eide foretak.
• ha en prøveordning med flere frikommuner som blir fritatt fra visse regler og bestemmelser, for å gi mer tillit til de ansatte og innbyggere og redusere byråkratiet, med tanke på å styrke kommunenes mulighet til å prøve ut nye tillitsbaserte tilbud.

Økonomisk trygghet

Arbeid gir økonomisk trygghet. Derfor må folk som blir syke, permitteres eller mister jobben, sikres inntekt og raskere helsehjelp. NAV må være tilgjengelig for folk som har behov for bistand. Det er positivt at det digitale NAV blir godt utbygd for dem som kan nyttiggjøre seg av det, men det kan ikke erstatte hjelp og veiledning fra ansatte for dem som trenger det. Folk som mister arbeid og helse, må sikres anstendig inntekt. SV ønsker å heve inntekta for arbeidsløse med lav lønn og sørge for et nivå på økonomisk sosialhjelp som det er mulig å leve av. Dårlig råd gir dårligere helse og øker avstanden til arbeidslivet.

SV vil:

• styrke ytelser som skal sikre forsvarlige levekår ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet.
• reversere regjeringens innstramminger i arbeidsavklaringspenger og sørge for at alle er ferdig avklart før stønaden opphører.
• fjerne karenstida på arbeidsavklaringspenger (AAP).
• øke satsen på dagpenger til 80 prosent av inntekt opp til 3G.
• at barnetillegget for uføre skal tilbake til samme nivå som før det borgerlige flertallet gjennomførte kutt i ordningen.   
• at overgangsstønaden for enslige foreldre styrkes, og at mottakere av stønaden sikres tilgang til utdanning eller annen arbeidsrettet aktivitet.
• at minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer et anstendig livsopphold.
• at pleiepenger sørger for raskere avklaring for familiene, mindre utrygghet og mer forutsigbarhet. SV ønsker at alle foreldre skal få pleiepenger i tre måneder etter barns død.
• øke barnetrygden for alle og innføre målrettede tillegg for flerbarnsfamilier og familier med enslige forsørgere.
• sikre at barnetrygden forblir en universell ordning.
• innføre en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet. Barnetrygd, andre universelle ytelser og barns inntekt skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget.
• reversere kutt i skjermingstillegg for uføre.
• gjeninnføre folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og redusere folketrygdens botidskrav.
• styrke NAVs tilgjengelighet både fysisk og digitalt og gjøre tjenestene mer brukervennlige.
• innføre brillestøtte som dekker hele kostnaden av briller til barn som har behov for det.
• sikre studenter rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere.
• gjeninnføre feriepenger for arbeidsledige.

Eldre

Eldre mennesker skal ha det godt i Norge, men store variasjoner i levevilkår, alder og helse innebærer store utfordringer for utjevningspolitikk. SV vil ta tak i dette. For at eldre skal få bo i eget hjem og mestre hverdagen selv så lenge som mulig, trengs tilrettelagte boliger, transportmuligheter og gode offentlige hjemmetjenester. Alle bør få reell innflytelse på hvilke tjenester de skal få. Trygg økonomi når vi blir eldre, syke eller alene, er viktig for livskvalitet og muligheten til gode og deltakende liv i alle livets faser.

For å styrke eldres muligheter for et godt liv uten isolasjon må flere sektorer samarbeide om blant annet å videreutvikle eldresentrene, gi tilgang til eldrevennlig kollektivtransport, bistand til innkjøp, tilgang til kulturelle aktiviteter, tilgang og kompetanse til digitale hjelpemidler og kommunikasjonssystem. Det er nødvendig med en helhetlig politikk for helse, tannhelse, kosthold og medisinering, samt tiltak mot vold.

SV vil:

• ha mer valgfrihet. Eldre som trenger offentlige tjenester, bør ha mer innflytelse over hva tida skal brukes til, og når de vil ha hjelp.
• prioritere eldrepolitiske tiltak som reduserer levekårsforskjeller.
• at eldrepolitiske tiltak og tjenester skal finansieres gjennom offentlige budsjetter og lavest mulig egenandeler.
• at eldreomsorgen blir drevet av det offentlige og ideelle organisasjoner, og sikre at det ikke blir mulig å ta profitt av velferdsgoder.
• sikre finansieringen av flere sykehjemsplasser og i samarbeid med ansatte innføre kvalitets- og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorg.
• at eldre som bor hjemme, skal motta tilstrekkelige hjemmetjenester. SV vil sikre oppbemanning i hjemmetjenesten i kommunene og legge til rette for at eldre kan bo hjemme og opprettholde et aktivt og selvstendig liv gjennom universelt utformede omgivelser og utbedring av eksisterende boligmasse. Det skal bygges varierte boformer for eldre og mennesker med demens.
• ha flere dagaktivitetsplasser for at enslige eldre får et sosialt liv.
• videreføre det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Vi vil øke bruk av velferdsteknologi som gir økt trygghet og selvstendighet, og sørge for god opplæring, tverrfaglig samarbeid og tilgjengelig støttepersonell.
• ha fullgodt tegnspråklig tilbud i eldreomsorgen og sørge for at eldre skal kunne søke plass hos en annen kommune dersom bostedskommunen ikke har tegnspråklig tilbud.
• kartlegge menneskerettighetssituasjonen på sykehjem og hjemmetjenester, og sette inn nødvendige tiltak.
• kartlegge omfanget av vold mot eldre og øke innsatsen for effektive mottiltak.
• sikre at utdanningsinstitusjonene på alle nivå har økonomi og kapasitet til å dekke behovene for rekruttering og videreutdanning av fagfolk i eldreomsorgen.

Pensjon

Folketrygden er den sentrale grunnmuren i pensjonssystemet. Den skal gi en god grunnsikring for alle. De som er yrkesaktive i hele eller deler av livet, skal i tillegg tjene opp rettigheter både i folketrygden og tjenestepensjoner.

Pensjonssystemet må utvikles slik at det ivaretar de økonomiske behovene på tvers av yrkesgrupper og generasjoner. SV vil videreutvikle både folketrygden og de kollektive tjenestepensjonene slik at de til sammen ivaretar det økonomiske behovet for kommende generasjoner, uten at de trenger individuelle pensjonsordninger.

SV har bidratt til å sikre et anstendighetsløft for pensjonistene, ved å sikre nye reguleringsprinsipp, kompensasjon for tapt kjøpekraft, et løft for minstepensjonister, og innføring av pensjon fra første krone.

SV vil:

• øke minstepensjonen, spesielt for enslige.
• innføre opptjening av pensjon fra første krone og sørge for at tjenestepensjon tjenes opp på all inntekt, uavhengig av alder, stillingsstørrelse og varighet.
• innføre reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret slik at det gjennomføres som forhandlinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten. Trygdeoppgjøret skal behandles i Stortinget.
• endre levealdersjusteringa for å sikre rettferdighet for yrkesgrupper som må slutte tidlig, samt for yngre generasjoner.
• skjerme uføres alderspensjon mot effekten av levealdersjusteringa og gi opptjening til 67 år.
• styrke tjenestepensjonene med krav om høyere sparesatser, uføredekninger, livsvarige og kjønnsnøytrale pensjoner.
• videreføre særaldersgrenser i offentlig sektor for grupper som av belastnings- eller sikkerhetsmessige hensyn fortsatt må ha det. Vi vil sikre ansatte med særaldersgrense en livsvarig pensjon på nivå med ansatte med ordinær aldersgrense.
• evaluere og utrede effektene av uførereformen, både når det gjelder ytelsesnivå, forholdet til andre inntektsavhengige ytelser og forholdet til tjenestepensjoner.
• legge til rette for at ansatte i flere deler av arbeidslivet får forhandlingsrett på pensjon gjennom tariffavtalene.
• gjeninnføre ordningen «supplerende stønad for personer fra 67 år med kort botid i Norge», slik at den igjen skal gjelde personer med opphold på grunnlag av familiegjenforening.
• at staten skal delta aktivt for å få på plass gode ordninger for avtalefestet pensjon (AFP).
• utrede deling av pensjonspoeng mellom ektefeller og samboere.
• arbeide for at lov om offentlige anskaffelser må endres, slik at hvis offentlige tjenester konkurranseutsettes og privatiseres, skal det kreves pensjonsordninger på likeverdig nivå med offentlige ordninger.
• arbeide for at samlet pensjon ved 67-årsalderen skal gi en inntektsdekning på minst to tredeler av lønn. Det gjelder også uføre og de som på grunn av slitasje eller sikkerhetsmessige årsaker må gå av før fylte 67 år.
• løfte minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense (EU60).
• gi pensjonistene plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Bolig

Det er en menneskerett å ha et trygt og godt sted å bo. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i. Boligmarkedet er i dag først og fremst markedsregulert med få sosiale reguleringer. Kombinert med gunstige skattefordeler har bolig og eiendom blitt et viktig investerings- og spekulasjonsobjekt. Samtidig har økte boligpriser gjort at mange ikke har råd til egen bolig, mens andre har tatt opp boliglån som gjør privatøkonomien sårbar for endringer. Også på mindre plasser kan det være vanskelig å finne bolig. Husbanken og kommunene må sammen ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging også i distriktene.

SV ønsker en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. SV skal gå i front for en langsiktig politikk for opprettelsen av en tredje ikke-kommersiell boligsektor, med boliger utenom dem som selges på det ordinære markedet. Dette kan gjøres gjennom å opprette ordninger for ikke-kommersielle boligbyggelag og sørge for at kommuner tar en aktiv rolle i boligmarkedet.

Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene. For å få slutt på for høye leiepriser i byene er det behov for å innføre en makspris på husleie og skape tryggere forhold for dem som leier.

SV vil:

• lovregulere ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske «lov om allmennboliger».
• motvirke spekulasjon. SV vil skjerpe beskatningen av sekundærbolig for å motvirke at skattesystemet belønner spekulasjon i eiendom.
• innføre en nasjonal boligplan som tar hensyn til boligbehovet i hele landet, omtaler Husbankens rolle og løser boligutfordringer både i pressområder og distrikt.
• legge om og øke bostøtten slik at flere med lav inntekt kan bo trygt. Økningen må sikre bostøtte på nivå og i antall minst slik den var i 2010.
• bygge opp offentlige tomte- og utbyggingsselskap for å drive fram boligutbygging med en sosial profil, både i statlig og kommunal regi.
• etablere en selvfinansierende tilskuddsordning der Husbanken kan gå inn med en eierandel i boliger tilsvarende egenkapitalkravet, som medfinansiering til låntakere som har betalingsevne, men mangler egenkapital. Ved salg tar Husbanken sin andel av tap eller gevinst.
• endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekt som skal bygges. Endre plan- og bygningsloven slik at boliger som er regulert til eie-boliger, ikke kan selges til kommersielle utleiere.
• styrke plankompetansen og plankapasiteten i kommunene slik at de har mulighet til å utarbeide gode reguleringsplaner selv, uten å være avhengig av eksterne konsulenter.
• ·         styrke Husbanken. Husbanken må gjenreises som en motor i sosial boligpolitikk, og lånerammen må utvides. Det må igjen åpnes for at flere grupper kan få startlån.
• at startlånsordningen deles i to: én ordning for vanskeligstilte, som i dag, og én for andre som har betalingsevne, men ikke egenkapital.
• bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger og prisregulerte selveierboliger og studentboliger.
• fremme leie-før-eie-modeller for bolig. Alle kommuner bør tilby en form for leie-før-eie.
• styrke tilskuddsordningen for bygging av kommunale utleieboliger.
• sørge for progressiv beskatning av bolig og annen eiendom.
• avvikle BSU-ordningen.
• gi kommunene hjemmel til å behandle egne hjem og sekundærboliger ulikt i eiendomsskatten, for å gjøre den mer progressiv og differensiere mellom sekundærbolig, primærbolig og eieres totale eiendomsmasse. Kommunene må få øke skattesats og skattenivå og fjerne bunnfradraget for sekundærboliger, alt etter hva de selv ønsker og har behov for.
• redusere dokumentavgiften med tanke på å hjelpe førstegangskjøpere inn på boligmarkedet.
• endre regelverket slik at alle nybygg skal være universelt utformet. Det må gis tilskudd til å installere heis i eksisterende bygningsmasse og gjøre boliger universelt utformet.
• utrede en begrensning på hvor mange boliger enkeltpersoner eller kommersielle selskap kan eie.
• utrede og endre husleieloven slik at det blir mulig å regulere husleiene i sosiale og ikke-kommersielle boligprosjekt. Ordningen med gjengs leie fungerer dårlig, og det må settes begrensninger på hvor høy leie kommuner kan ta for kommunale boliger og omsorgsboliger. SV vil avvikle ordninger som gjengs leie.
• innføre forbud mot diskriminering av mennesker som får NAV-garanti til husleieforhold.
• finne lokale og nasjonale virkemidler som hindrer at boligsektoren går fra langtidsutleie til dagsutleie.
• utvide kommunenes adgang til å ekspropriere bygninger som står tomme, og/eller der eierne spekulerer i forfall for å få tillatelse til å rive og bygge nytt.
• regulere bankenes kredittgivning, slik at førstegangskjøpere lettere får tilgang til kreditt og det blir mindre gunstig å ta opp lån til kjøp av sekundærbolig.

Skatt

Den økonomiske politikken skal redusere de økonomiske forskjellene, redusere klimagassutslippene i tråd med Paris-avtalen og sørge for full sysselsetting.

Skatt finansierer velferd og fellesgoder og er nødvendig for å utjevne forskjeller og sikre ressurser til fellesskapet. Med klimaomstilling, uløste oppgaver i velferden og en aldrende befolkning trenger vi i framtida også økte skatteinntekter. Et rettferdig og progressivt skattesystem er, sammen med en koordinert lønnsdannelse, en sterk fagbevegelse og en omfordelende velferdsstat, det viktigste virkemiddelet for å nå målene om små forskjeller og velferd for alle.

Det må koste mer å forurense. Miljøavgifter må fungere sammen med et omfordelende skattesystem, slik at det lønner seg å velge miljøvennlige løsninger, samtidig som folk med lave og vanlige inntekter kommer ut i pluss.

For hvert år som går, mister fellesskapet enorme summer i tapte skatteinntekter fordi multinasjonale selskap og personer med store formuer benytter seg av skatteparadiser og kompliserte selskapsstrukturer for å redusere skatteregningen. Skatteparadisene truer velferdsstaten og tilrettelegger for de verste kriminelle, som kan skjule sine formuer og transaksjoner. Skyggeøkonomien må bekjempes.

SV vil:

• øke skatten på formue, arv, utbytte og eiendom. Inntektsskatten må gjøres mer progressiv med høyere skatt på høye inntekter og lavere skatt på lave inntekter.
• øke formuesskatten og gjøre den mer progressiv, samt fjerne rabatten for aksjer og driftsmidler.
• tette skattehull som gjør det mulig å slippe unna formues- og selskapsskatt.
• innføre avgift på arv med et høyt bunnfradrag og nye trinn for ekstra stor arv.
• utrede og innføre en egen omsetningsavgift på digital virksomhet og omvendt kredittfradrag for å bekjempe overskuddsflytting.
• vurdere å innføre en omsetningsavgift på Oslo Børs.
• gjøre Norge til skatteparadisfri sone. SV vil trekke alle statlige selskap ut av skatteparadis, både heleide og deleide. Statlig eide bedrifter og institusjoner som mottar offentlige midler, skal ikke bruke skatteparadis ved investeringene sine. Selskap basert i skatteparadis må ekskluderes fra offentlige innkjøp og oppdrag i Norge.
• gjeninnføre åpne offentlig tilgjengelige skattelister og innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap.
• sikre tilstrekkelig innsyn for skattemyndighetene i advokaters klientkonti og all annen relevant dokumentasjon fra advokater som utfører transaksjoner på vegne av kunder.
• sikre åpenhet om aggressiv skatteplanlegging som tilbys av skatterådgivere. Skatte- og transaksjonsrådgivning må unntas fra advokaters taushetsplikt.
• styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet vesentlig for å bekjempe skatteflukt og økonomisk kriminalitet. Det norske fellesskapet ranes for milliarder når store selskap og rike personer ikke betaler det de skal.
• skjerpe innsatsen for å finne norsk formue skjult i utlandet og etablere en tidsfrist for skatteamnestiet.
• inkludere faktisk skattebetaling i anskaffelsesregelverket.
• at offentlige innkjøpere bør kreve offentlig land-for-land-rapportering som vilkår i større anbuds- og anskaffelsesprosesser.
• endre loven slik at forbrukslånbankene ikke kan selge forfalte forbrukslån eller bruke det offentlige innkrevingsapparatet hvis forbrukslånbankene ikke kan dokumentere at kravene til å innvilge lånet var oppfylt.
• innføre et kostnadstak som beskytter forbrukere i betalingsvansker mot urimelig høye kostnader og en ukontrollert gjeldsvekst.
• innføre reklameforbud for, og et rentetak på, forbrukslån.
• utrede grunnrenteskatt på alle naturressurser med særskilt stor avkastning som direkte følge av tilgang til naturressurser.

Oppvekst og kunnskap

Alle, uavhengig av bakgrunn, skal få mulighet til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom hele livet. Teoretiske, praktiske og sosiale ferdigheter skal verdsettes like høyt. Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, utdanning og aktiv deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Barnehage og skole er møteplasser for barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Den offentlige fellesskolen gir oss like muligheter. SV vil derfor styrke fellesskolen. Foreldres og fellesskapets penger skal i sin helhet komme barna til gode, ikke tas ut som privat profitt for kommersielle eiere. Alle barn skal ha mulighet til å delta på skolefritidsordning, og SV vil gjøre SFO gratis. SV vil sikre et tilgjengelig og fleksibelt utdanningstilbud med høy kvalitet, et mangfold av fagskoler, høgskoler og universitet i nærheten av der folk bor, og fri forskning som bidrar med kunnskap til et bedre samfunn. Miljø- og klimaendringer krever satsing på utdanning. Skole og barnehage skal ruste barn og unge til å forstå og bidra til å løse miljø- og klimautfordringene.

Barnevern

Barnevernet trenger flere ansatte for å kunne se og hjelpe hvert enkelt barn på en god nok måte. Derfor jobber SV for et nytt barnevernsløft i den kommunale barnevernstjenesten. Barnets beste skal alltid være viktigst, og barn må få økt medvirkning i barnevernet. Fellesskapets penger til barnevernet skal gå til å hjelpe barn, ikke til å bygge private formuer.

SV vil:

• igangsette en fireårig opptrappingsplan for å øke bemanninga i det kommunale barnevernet, og innføre en veiledende bemanningsnorm.
• ha arbeidstidsordninger som er hjemlet i tariffavtale, og som ivaretar barns trygghet.
• at kravet om barns medvirkning skal være med i alle relevante paragrafer i barnevernloven. Barns stemmer skal høres, og tillegges vekt, i saker som angår dem.
• avskaffe anbudsregimet i barnevernet. Enkeltbarn og deres tilbud skal ikke settes ut på anbud. SV vil ha et offentlig tilbud og langsiktige samarbeid med ideelle aktører i tillegg.
• fase ut kommersielle aktører i barnevernet og erstatte dem med offentlige tilbud, supplert av ideelle.
• bygge opp flere plasser i det offentlige institusjonsbarnevernet.
• innføre autorisasjon av sosionomer og barnevernspedagoger.
• sikre at alle barn får psykisk og somatisk helseundersøkelse tidlig ved omsorgsovertakelse.
• utvikle og oppskalere flere barnevernstiltak i offentlig regi, og i samarbeid med ideelle aktører, til bruk i den kommunale barnevernstjenesten.
• rekruttere flere fosterhjem, særlig med minoritetsbakgrunn, og styrke barnevernets oppfølging og veiledning av fosterhjemmene. Fosterhjemmene må få bedre sosiale og økonomiske rettigheter.
• at myndighetsutøvelse i barnevernet skal utføres av det offentlige, ikke private.
• at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) får utvidet mandat til å undersøke alvorlige saker i barnevernet.
• styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet i alle tjenester for barn og unge inn mot barnevernsreformen.

Barnehage

Barnehagene skal ivareta barns behov for omsorg, lek, danning og læring, gi barn like muligheter og utjevne sosiale forskjeller i barnas nærmiljø. SV vil styrke kvaliteten i barnehagen og øke antall ansatte. Vi må sørge for at alle barn blir sett og får omsorg av ansatte de kjenner. Ingen skal drive butikk på våre barn. Hver krone til barnehagene skal gi kvalitet til det pedagogiske tilbudet og gode vilkår for de ansatte.

SV vil:

• redusere foreldrebetalingen i barnehagene og inkludere kostpenger i maksprisen slik at alle sikres god og næringsrik mat. Målet vårt er at barnehagene skal være gratis.
• stoppe velferdsprofitører og stanse utbyggingen av nye kommersielle barnehager, trappe ned videreføringen av kontrakter med kommersielle drivere og sørge for at kommunene har, og bruker, forkjøpsrett til private barnehager.
• at kommunene skal kunne planlegge for et helhetlig barnehagetilbud. I dag er det ulovlig for kommuner å skille mellom kommersielle og ideelle barnehager ved tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunene må få mulighet til å prioritere ideelle framfor kommersielle aktører.
• at alle barn skal ha rett til barnehageplass nær bostedet fra det året de fyller ett år. SV ønsker løpende opptak til barnehagene.
• gjennomføre bemanningsnormen og sikre forsvarlig bemanning i hele åpningstida. Det må settes inn vikarer ved fravær. Store barnehageeiere og kommuner bør ha fast ansatte vikarer.
• gi barnehagelærerutdanningen bedre finansiering.
• sikre flere barnehagelærere og pedagoger. SV vil sikre 50 prosent barnehagelærere og minst 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere.
• sørge for at individuelle ferdighetsmål og krav om kartlegging av barns ferdigheter ikke får innpass i barnehagens styringsdokument. SV vil gi de ansatte handlingsrom til å ta etiske og faglige valg i det pedagogiske arbeidet.
• sikre god nynorskstimulering. For å sikre en god overgang fra barnehage til skole i nynorskområder må barna få nynorsk språkstimulering i disse barnehagene.
• styrke tilskuddsordningen for språkstimulerende tiltak som fremmer flerspråklig opplæring og tegnspråkopplæring, og sikre at samiske barn lærer samisk språk og kultur i barnehagen.
• at opplæring om seksualitet, grensesetting og temaer som kan avdekke vold og overgrep, skal være en del av rammeplanen for barnehagene.
• lovfeste rett til gode, grønne uteareal i barnehager, og ha større arealnormer for barnehager.
• utrede fylkeskommunale tegnspråklige barnehager for å sikre godt samarbeid, kompetansemiljø og godt barnehagetilbud for tegnspråklige barn på tvers av kommunene.
• sikre tegnspråklige barns språklige rettigheter og gi dem tilgang på et godt tegnspråkmiljø i barnehagen. Opplæringen skal ivareta tegnspråkets kultur og historie.

Grunnskolen

SV vil ha en inkluderende fellesskole som skal sikre at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud. SV ønsker en praktisk og variert skoledag med fysisk aktivitet, der lekser gjøres på skolen. Et barn forberedes ikke på framtida gjennom å kunne ramse opp flest mulig innlærte svar på kortest mulig tid. Dybdelæring gir elevene varig kunnskap og sørger for mer læring. Skolen skal ha plass til kreativitet og kultur, og dyrke nysgjerrighet og gleden over å lære og å mestre. En mer praktisk skole krever nye undervisningsformer og nye arbeidsmåter. Dette forutsetter aktive elever, tettere kollegialt lærersamarbeid og synlige ledere. Det må settes av nok tid i skolen slik at det blir rom for aktiv læring, mer praktiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av. De siste årene har vi sett en økt teoretisering av skolen, der barn måles med standardiserte prøver. Skolen må dyrke fram et større mangfold av ferdigheter. Praktisk læring og kunnskap nedvurderes. Det er viktig med mer praktisk læring i alle fag, i tillegg til at praktiske og estetiske fag får bedre vilkår. SV vil styrke samarbeidet mellom skole og SFO. Gratis SFO skal sikre et fellesskap med lek, fysisk aktivitet, kultur og et variert tilbud til alle barn, uavhengig av foreldres inntekt og bakgrunn. SFO må få økte ressurser og flere ansatte.

SV vil:

• gjøre SFO gratis. SFO skal være åpen timene før og etter skoletid for 1.–4. trinn, og for barn med særskilte behov for 1.–7.trinn.
• heve kvaliteten i SFO. Skolen og SFO skal være en del av lokalsamfunnet ved å stimulere til økt samarbeid med kulturskolen, frivillige organisasjoner og lokalt arbeids- og næringsliv, som kan støtte opp under skolens brede syn på kunnskap og kompetanse.
• ha flere ansatte og et sterkere lag rundt eleven ved å styrke samarbeidet mellom skole og SFO, mellom faginstanser, tydeliggjøre lærernormen og få flere yrkesgrupper inn i skolen. Skolehelsetjenesten må bedres.
• arbeide for at alle elever undervises av lærere med godkjent lærerutdanning.
• ha en skole som ivaretar de minste barnas behov for fysisk aktivitet og fri lek. SV vil ha en grundig evaluering av seksårsreformen, og intensjonene med seksårsreformen må innfris.
• fremme en mer praktisk og variert skolehverdag, med flere timer i praktiske og estetiske fag og kompetansekrav for undervisning i kunst- og håndverksfagene. SV vil ha mer uteundervisning.
• innføre en nasjonal rom- og utstyrsnorm som sikrer behovet for spesialrom i de praktiske og estetiske fagene.
• ha mer fysisk aktivitet. Lek og bevegelse fremmer læring, trivsel og helse.
• lovfeste rett til gode, grønne uteareal og ha større arealnormer for skolegårder.
• innføre gratis og sunn skolemat. Næring er viktig for læring.
• ha færre tester i skolen og få PISA-testene ut av skolen.
• Erstatte hjemmelekser med skolelekser. Alle elever skal ha like forutsetninger for å mestre skolen, ikke bare de som har mulighet til å få leksehjelp fra foreldrene når de kommer hjem. Elever skal få mer tid på skolen til å øve og få hjelp av lærere, og ha fri når de kommer hjem.
• ha forsøk med karakterfri 8. klasse for å bidra til mer vektlegging av læring framfor testing i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole, med unntak for avgangsfag.
• fjerne karakterer i ungdomsskolen.
• fjerne karakteren i orden og oppførsel.
• styrke skolens muligheter for å gi tilpasset opplæring, øke skolens spesialpedagogiske kompetanse og lovfeste Statped som et nasjonalt spesialpedagogisk støttesystem.
• sikre nynorsk i opplæringen og gi nynorskelever like gode vilkår i skolen som bokmålselever. Elevene skal lære to skriftspråk. Elevens kunnskap i sidemålet må vurderes på lik linje med hovedmålet både på ungdomsskolen og i studieforberedende opplæring. Nynorskelevers rett til nynorsk undervisning og til å høre til i nynorskklasser må sikres gjennom hele grunnskolen.
• erstatte dagens eksamen med alternative vurderingsformer, for eksempel mappevurdering.
• at nærskoleprinsippet skal være gjeldende for opptak til grunnskole, også for funksjonshindrede barn med assistanse/tilretteleggingsbehov.
• at kommunene skal bestemme skolestruktur selv. Private skoler som har fått statlig godkjenning, kan bare etableres med offentlig støtte dersom kommunene gjør positive vedtak om etablering. Kommunene må også ha mulighet til å redusere slike tilbud.
• føre en restriktiv politikk rundt godkjenning av nye religiøse skoler, innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser.
• ha bedre elevmedvirkning. Det skal innføres elevrådstime på ungdomsskolen, og elevene må sikres flere muligheter for medbestemmelse.
• bekjempe mobbing og innføre et nasjonalt offentlig drevet program for skolebasert kompetanseheving.
• at arbeidet mot rasisme og diskriminering i skolen styrkes.
• sikre samiske elevers og andre elevers rett til opplæring i og på samisk. Samisk språk og kultur skal ivaretas og styrkes i skolen. 
• sikre tegnspråklige elevers språklige rettigheter og tilgang på et godt tegnspråkmiljø i skolen. Opplæringen skal ivareta tegnspråkets kultur og historie.
• sikre at alle elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få det.
• sikre at elever med kort botid i Norge får realisert sin rett til tospråklig opplæring.
• innføre et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag i skolen.
• styrke undervisningen i seksualitet, kjønnsidentitet, respekt for grenser og samtykke.
• at alle skoler skal ha skolebibliotek, og innføre nasjonal strategi for lesesatsing.
• styrke samarbeidet mellom grunnskolen og yrkesfag og gjøre elever kjent med yrkesfag tidlig i utdanningsløpet.
• at elever og studenter må få kunnskap om arbeidslivets og dets organisering og sine rettigheter som arbeidstakere.
• at religiøse arrangementer med forkynning skal kreve aktiv påmelding dersom eleven skal delta på dette.
• øke kompetansen i kulturskolen og tilby tilrettelagt PPU-utdanning for kulturskolelærere.
• innføre en nasjonal strategi for å styrke skolehagevirksomhet.
• innføre dokumentert politisk fravær som gyldig fraværsgrunn på ungdomsskolen. Dette skal inngå i de 10 dagene per skoleår man kan søke om ikke å få ført på vitnemålet.
• utrede fylkeskommunale tegnspråklige skoler for å sikre godt samarbeid, kompetansemiljø og godt opplæringstilbud for tegnspråklige elever på tvers av kommunene.

Videregående opplæring

SV vil arbeide for en videregående opplæring med høy kvalitet hvor flest mulig oppnår fag-/svennebrev eller generell studiekompetanse. SV vil styrke innsatsen mot frafall og sikre at alle elever som skal ut i lære, sikres læreplass. Ungdom tar et viktig valg når de velger videregående opplæring, og SV vil bruke mer ressurser på god rådgivning, oppfølging av elever og bedre muligheten til å ta eksamener som mangler for å få studiekompetanse. Det må tas høyde for at mange elever trenger litt ekstra tid på å fullføre sitt løp, og det må finnes flere veier til fagbrev.

SV vil:

• ha et bredt og godt tilbud om videregående opplæring i nærheten av der elevene bor.
• at alle skal ha rett til videregående opplæring og rett til å fullføre videregående utdanning.
• sikre fylkeskommunens rett til å vedta egne opptakssystem for videregående opplæring, det skal ikke tvinges gjennom utelukkende karakterbaserte opptak. SV ønsker ikke å ha opptakssystem som kun er basert på karakterer.
• kartlegge og fjerne årsaker til at ungdom med funksjonshindringer ikke fullfører videregående opplæring.
• starte forsøk med digitalundervisning i emner/fag som ikke tilbys i nærskolen, og med det sikre like muligheter for elever på mindre skoler med færre studietilbud.
• at hver krone skal komme elevene til gode. Eiere av private skoler skal ikke kunne ta ut profitt. Private skoler skal inngå i fylkeskommunenes skolebruksplaner slik at også antall private plasser kan reduseres.
• øke utstyrsstipendet slik at det faktisk dekker elevenes utgifter, og øke borteboerstipendet.
• sikre elever moderne og godt utstyr og læremidler.
• at opplæringsmateriell til skolebruk, både digitalt og i fysisk format, skal være tilgjengelig på både bokmål og nynorsk, og med god kvalitet.
• redusere prisen på privatisteksamen og gjøre privatisteksamen gratis for elever som trenger å ta eksamen for å få godkjent studiekompetanse.
• innføre tiltak for å motvirke språkbytte fra nynorsk til bokmål.
• ha flere lærere og på sikt innføre en nasjonal ressursnorm som sikrer maks 12 elever per lærer på yrkesfag, og maks 24 elever per lærer på studiespesialiserende.
• videreutvikle en god vurderingskultur som er rettferdig og læringsfremmende. SV ønsker å erstatte dagens eksamen med alternative vurderingsformer, for eksempel mappevurdering.
• ha en likeverdig opplæring. Vi må styrke skolens muligheter for å gi tilpasset opplæring, øke skolens spesialpedagogiske kompetanse og lovfeste retten til Statpeds tjenester.
• fjerne fraværsgrensen.
• øke andelen som fullfører yrkesfaglig utdanning, og lovfeste rett til læreplass til alle.
• øke antallet læreplasser og øke lærlingtilskuddet. SV ønsker en gjennomgang av reglene for merkeordningen «godkjent lærebedrift» og øke seriøsitetskravene til ordningen. Vi må stille krav om at veileder i lærebedriften har kompetansen som skal til for å sikre lærlinger et godt faglig opplæringstilbud.
• sikre kvaliteten i fagopplæringen og opprettholde et sterkt faglig nivå på fagbrev. SV ønsker å innføre større fleksibilitet i yrkesfagene og gjøre fellesfagene mer relevante for arbeidslivet elevene skal ut i. Staten må samarbeide med partene i arbeidslivet om å videreutvikle vekslingsmodeller, og vi må yrkesrette læreplanene i fellesfagene.
• sikre små studieprogram styrkede nasjonale tilbud.
• gjøre det enklere å bytte fra studieforberedende program til yrkesfag.
• evaluere ordningen med opplæringskontor og utvikle disse for å sikre en bedre oppfølging av lærlinger og lærebedrifter. Medlemmer av prøvenemnder må få god skolering i vurderingsarbeid og gjennomføring av fag- og svenneprøver.
• at fordelingen av elev- og lærlingplasser i større grad fastsettes ut fra framtidas og samfunnets behov. Yrkesopplæringsnemndenes rolle må styrkes.
• styrke rådgivningstjenesten og sikre flere miljøterapeuter, skolehelsesykepleiere og skolepsykologer. I tillegg må PP-tjenesten styrkes.
• ha prosjekt med obligatorisk rådgivningstjeneste gjennom skoleløpet for å sikre tettere oppfølging av elevers fag-, program- og studievalg.
• sikre elevenes medbestemmelse. SV vil styrke elevmedvirkningen i skolen og sikre gode rammevilkår for at elevenes tillitsvalgte gis muligheter for deltakelse og innflytelse.
• at rettigheter og plikter i arbeidslivet, samt organisasjonenes rolle i den norske arbeidslivsmodellen, skal være en del av læreplanen i videregående skole. Fagforeninger må sikres tilgang til skolene for å informere om faglige rettigheter.
• styrke elev- og lærlingombudet.
• iverksette tiltak for å motvirke kjønnstradisjonelle kjønnsdelte utdanningsvalg i utdanningsløpet.
• sikre og styrke de offentlige utdanningstilbudene for ungdom som er i fare for å droppe ut av videregående skole, slik som produksjonsskolene.

Ansatte i barnehage og skole

For at barn i barnehagen skal utvikle seg og være trygge, trengs kompetente voksne med gode forutsetninger til å kunne ivareta barnas behov. Elever må ha et sterkt lag og tilstrekkelige fagpersoner rundt seg for å lykkes i skolen. SV vil styrke barnehagelærernes og lærernes metodeansvar og sørge for at de har tid til å følge opp barna og elevene og utvikle det pedagogiske arbeidet. En viktig forutsetning for dette er flere spesialpedagoger, assistenter og barne- og ungdomsarbeidere.

SV vil:

• at endringer i kompetansekrav for lærere ikke skal ha tilbakevirkende kraft for lærere som allerede har godkjent lærerutdanning.
• fjerne kravet om karakter 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.
• innføre en rett til etter- og videreutdanning for lærere, uten egenandel.
• gjennomføre tillitsreform i barnehagen og skolen i samarbeid med de ansatte der lærerrollen avbyråkratiseres og det profesjonelle handlingsrommet styrkes. Styrere og rektorer må få tilstrekkelig tid til å utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen.
• styrke den nasjonale veiledningsordningen og sikre gode nasjonale rammer for et likeverdig og godt tilbud for alle nyutdannede lærere. Ordningen må utvides til også å gjelde SFO-ansatte, barnehagelærere og lærere i videregående skole.
• innføre målrettede tiltak for å få tilbake lærere som har andre jobber, ta i bruk attraktive seniortiltak i skolen, og kvalifisere de ukvalifiserte som er ansatt i undervisningsstillinger.
• at elever som trenger faglige utfordringer utover læreplanmålene, får det, og at lærerne gis tid og kompetanse til å møte disse elevene.
• ha mer praksis i alle lærerutdanningene.
• at alle som jobber med barn, skal sikres nødvendig kompetanse om forebygging, bekjemping og avdekking av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
• endre privatskoleloven slik at alle ansatte i privatskoler har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende offentlige skoler.
• styrke lærere og lærerutdanneres muligheter til å få etter- og videreutdanning for å kunne ivareta bærekraftig utvikling i skole og barnehage, i tråd med målene i læreplanverket og rammeplanen for lærerutdanningene.

Folkehøgskolene

På folkehøgskolen er det verken karakterer, pensum eller eksamen. Det gir ungdom mulighet til å både utfordre seg selv og bruke et år på å prøve ut fag i praksis. SV ønsker å styrke folkehøgskolenes posisjon som et viktig supplement til annen skole og utdanning.

SV vil:

• styrke folkehøgskolene ved å øke mangfoldet og øke støtten til disse skolene, spesielt til folkehøgskoler som tar imot 15-åringer.
• bevare tilleggspoeng for høyere utdanning for fullført år på folkehøgskole.

Universitet, høgskoler og forskning

SV ønsker en mangfoldig og desentralisert universitets- og høgskolesektor i hele Norge. Universitet og høgskole skal være gratis. SV vil øke studiestøtten, bygge flere studentboliger og styrke studentbarnehagene. Universitets- og høgskolesektoren skal utdanne studenter, produsere ny innsikt og forståelse og være et korrektiv i samfunnsdebatten. Det er positivt om akademisk forskning også bidrar til verdiskapning i næringslivet. De store spørsmålene og utfordringene i vår tid avhenger av ny vitenskapelig innsikt og nye løsninger. SV vil ha faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Universitet, høgskoler og forskningsinstitutt må gis økte basisbevilgninger, handlingsrom og tillit. Sektoren må både ivareta forskningsoppdraget og profesjonsutdanningene som før var tillagt høgskolene. SV vil stoppe videre sentralisering og heller styrke og bevare høgskolene og høgskoleoppdraget i de nye sammenslåtte enhetene. SV ønsker at sammenslåtte høgskoler skal få muligheter til å bli selvstendige igjen dersom det er ønskelig.

SV vil:

• innføre tolv måneders studiefinansiering og øke den til 2G og holde stipendandelen på samme nivå.
• gjenopprette konverteringsordningen hvor man får samme andel stipend uavhengig av om man fullfører graden sin.
• øke kostnadsrammen og bevilge støtte til bygging av 6000 studentboliger i året med mål om å øke den nasjonale dekningsgraden til 30 prosent.
• at studentboliger skal inkluderes som et eget arealformål i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.
• at universitet og høgskoler skal være tilrettelagt med teleslynge og brannalarmer for hørselshemmede.
• at studentboliger sikres oppgradering i den nye tilskuddsordningen. Bygg som har nådd teknisk levealder, må sidestilles med nye studentboliger slik at oppgraderingen også kan få støtte.
• øke støtten for studenter med barn, samt styrke rettighetene for gravide og studenter med barn.
• bygge flere studentbarnehager tilknyttet studentsamskipnadene.
• gjøre opptakssystemet til høyere utdanning mer rettferdig. Relevante karakterer skal vektes mer.
• at studenters psykiske helsevern styrkes.
• stimulere til bedre kjønnsbalanse i utdanningene. SV vil støtte virkemidler som radikal kvotering og kjønnspoeng ved opptak til utdanninger med særlig skjev kjønnsfordeling.
• sikre studenters rettigheter og trygge, gode og forutsigbare læringsmiljø. SV vil lage en læringsmiljølov for studenter, tilsvarende arbeidsmiljøloven.
• utarbeide en opptrappingsplan for studieplasser som tar hensyn til behovet for nybygg, utstyr og tilstrekkelig antall ansatte.
• gjeninnføre kvoteprogrammet for internasjonale studenter. Gratisprinsippet skal gjelde også for internasjonale studenter.
• sikre finansieringen av små fag, for eksempel gjennom å gi enkelte universitet eller høgskoler et nasjonalt ansvar.
• sikre gratis, offentlig eide og drevne universitet, høgskoler og fagskoler, og at universitet og høgskoler som hovedregel skal eie egne bygg.
• at alle universitet og høgskoler skal være universelt tilgjengelige.
• øke forskningsinnsatsen og ønsker at en større andel av samfunnets ressurser brukes på forskning og høyere utdanning. SV vil øke basisbevilgningene også til forskningsinstituttene og sikre flere frie og forskerinitierte prosjekt.
• at den akademiske friheten styrkes og respekteres, både for forskere og institusjoner. Statlige universitet og høgskoler skal sikres stor grad av institusjonell autonomi.
• ha en full gjennomgang av finansieringssystemet med sikte på å øke de frie midlene og sterkt redusere den resultatbaserte finansieringen, samt bidra til å øke utdanningskvaliteten.
• sikre demokratisk styring av universitet og høgskoler. Rektor skal velges, ikke ansettes. De ansatte skal ha flertall i styret.
• at universitetene skal være egne forvaltningsorgan, med særskilte fullmakter. SV vil gå mot andre tilknytningsformer for universitets- og høgskolesektoren, som foretaksmodellen. Universitetenes uavhengige rolle må sikres.
• satse på åpen tilgang til undervisningsressurser og forskning, og fremme åpen publisering av læringsressurser nasjonalt, med økt gjenbruk og deling for både studenter og andre som vil lære.
• at studenter får gratis tilgang til digitalt pensum.
• at forskningsresultater skal være åpent tilgjengelige for alle. Avtaler med internasjonale leverandører må innebære krav om åpen tilgang, og samtidig må finansieringen av norske åpne tidsskrifter og bokutgivelser styrkes.
• styrke innsatsen for akademias frihet internasjonalt og støtte en permanent Students at Risk-ordning.
• ha flere faste stillinger på universitet og høgskoler. Bruken av midlertidige stillinger i akademia må reduseres. Det må tilføres rekrutteringsstillinger som leder til faste stillinger.
• gjøre det attraktivt å satse på undervisning i universitets- og høgskolesektoren. God undervisning skal være meritterende, både for den enkelte og for institusjonen.
• styrke innsatsen for at studenter holder på nynorsk i overgang til høyere utdanning.
• styrke norsk språk i akademia.
• styrke og utvikle desentralisert lærerutdanning og yrkesfaglærerutdanningstilbudet – for å sikre et likeverdig og tilgjengelig utdanningstilbud over hele landet.
• løfte utdanningene av tegnspråklige pedagoger, barnehagelærere og miljøpersonale.

Fagskolene

Fagskoleutdanningen er en viktig del av utdanningssystemet som utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse. Ut fra behovet er det i dag for få som tar denne utdanningen. SV vil styrke de offentlige fagskolene og videreutvikle fagskolens egenart ved å sikre god og forutsigbar finansiering, styrke studentenes rettigheter og ivareta nært samarbeid med arbeidslivet.

SV vil:

• at det etableres fleksible utdanningsløp som muliggjør at studenter kan veksle mellom ulike utdanningsløp i høyere utdanning.
• utrede opprykk fra fagskole til faghøgskole.
• øke antall fagskoleplasser kraftig.
• stimulere bedrifter til å utdanne fagarbeidere med flere fagbrev.
• arbeide for desentraliserte fagskoletilbud.

Etter- og videreutdanning

Arbeidslivet endres. Automatisering og digitalisering gjør det særlig viktig å legge til rette for at folk som er i arbeid, kan få ny og oppdatert kompetanse. Dette gjelder spesielt for grupper av arbeidstakere hvor egen arbeidsplass ikke oppleves som en god arena for læring.

SV går inn for at partene i arbeidslivet og staten innfører rett til etterutdanning for alle arbeidstakere i Norge. Etterutdanning bør finansieres gjennom offentlige midler og gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet.

SV vil:

• gjennomføre en reform der arbeidstakerne får rettigheter til betalt permisjon for etter- og videreutdanning.
• etablere trepartssamarbeid for kompetanse som strekker seg over ulike sektorer og bransjer.
• utvide Kompetansepluss, opplæring på arbeidsplassen og i frivilligheten i grunnleggende ferdigheter for voksne, slik som lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter.
• styrke og utvikle voksenopplæringen. Voksne med rett til opplæring etter opplæringsloven skal ha et opplæringstilbud som er likeverdig med det barn og unge har.
• gi bedre rammebetingelser for universitet, høgskoler og fagskoler til å skape mer fleksible studiemuligheter.
• sikre studieforbundenes finansiering og rolle, både som tilbydere av formelt kompetansegivende studier og av kurs til allmenn nytte.

IKT i opplæring

SV ønsker en balansert, kunnskapsbasert og tilrettelagt bruk av digitale læremidler i utdanningsløpet. Globale IT-selskap skal ikke styre innhold og bruk av læringsplattformer og læremidler. Staten må fastsette overordnede kvalitetskrav knyttet til datasikkerhet, infrastruktur og språklig mangfold på området. SV ønsker derfor å støtte nasjonal utvikling av tilpassede læremidler.

SV vil:

• at lærere og elever skal ha tilgang til gode og varierte læremidler, både digitale og analoge, og at skolene har nødvendige midler til innkjøp.
• at valget av læremidler i størst mulig grad treffes på skole- og lærernivå. Det er skolene og lærerne som kjenner elevene best og har muligheten til å gi individuelt tilpasset opplæring gjennom digitale læremidler.
• at staten skal spille en aktiv rolle i utviklingen av framtidas læremidler og framtidas IKT-løsninger i skolen. Private læremiddelprodusenter spiller en viktig rolle, men vi kan ikke overlate til de store kommersielle aktørene å bestemme retningen for utviklingen.
• at alle lærere skal tilbys kompetanseutvikling i bruk av IKT-baserte læremidler og kompetanseutvikling som er nødvendig for å kunne undervise etter nye læreplaner.
• at kildekritikk og kritisk lesning av digitalt tilgjengelig informasjon får større plass i skolen. Det er en viktig kompetanse, da vi henter stadig mer informasjon fra internett.

Helse og omsorg

Norge har et av verdens aller beste helsevesen, og det skal vi ta vare på og forbedre. Tillit, kvalitet og tilgjengelighet er grunnbjelken i et godt helsevesen – tillit til at du får den beste behandlingen for deg, uavhengig av økonomi og bolig, og uavhengig av kommersielle krefter og byråkratiske system. SV vil sikre en helsetjeneste der innbyggerne, pasientene og deres pårørende blir inkludert og får være med på å påvirke egen behandling og helsetjeneste. Helsevesenet skal styres politisk, på grunnlag av helsefaglige råd. Vi trenger en helhetlig og faglig sterk helsetjeneste som er nær der folk bor.

Folkehelse og likeverdig helsetilbud

SV kjemper for et likeverdig helsevesen der bakgrunnen din ikke skal ha betydning for kvaliteten på helsetjenestene. God helse er et klassespørsmål. De med lavest inntekt og utdanning har lavere forventet levealder og færre muligheter for gode livsvilkår. SV vil kjempe mot de urettferdige helseforskjellene og legge til rette for likeverdige tilbud.

Kroniske sykdommer, psykiske lidelser, livsstilssykdommer, samt vold mot kvinner og barn er store folkehelseutfordringer. God folkehelse er avhengig av at det er enklere å være fysisk aktiv og spise sunt, av at vi kan leve liv uten vold, og av at vi har inkluderende og kortreiste lokalsamfunn uten forurensning. SV vil bruke mer penger på folkehelsearbeid, forebygging og behandling.

SV vil:

• legge til rette for nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer god folkehelse gjennom inkluderende fellesområder og kortreist levemønster.
• innføre vaksineringsprogram for voksne, etter modell av barnevaksinasjonsprogrammet, som sikrer innkalling til gratis vaksinasjon der vaksiner mangler eller må friskes opp.
• styrke barnevaksinasjonsprogrammet, gå gjennom systemet for samtykke ved barnevaksinering og styrke rapporteringen slik at vi sikrer at flest mulig blir inkludert.
• styrke prioritering av og midler til behandling av langvarige og kroniske sykdommer som ME og muskel- og skjelettlidelser som reduserer livskvalitet og arbeidsførhet, og som vil bli langt mer vanlige etter hvert som befolkningen eldes.
• øke bruken av grønn resept og etablere flere frisklivssentraler. Alle kommuner skal være tilknyttet en frisklivssentral.
• fjerne egenandeler på helsetjenester for alle under 18 år.
• styrke pasient- og brukerombudene og pasient- og brukerorganisasjonene, og sikre at pasienter, pårørende og ansatte i helsetjenesten kan påvirke og medvirke i tilbudet som blir gitt.
• arbeide for å redusere kommersielle helseaktørers deltakelse og innflytelse i helsevesenet.
• innføre systematisk tilsyn og kvalitetskontroll over dagens private helsemarked og gå gjennom regelverket for private tilbydere.
• jobbe mot private behandlingsforsikringer, gjennom å avskaffe bruken av private behandlingsforsikringer i offentlig regi og innføre omsetningsavgift.
• sikre papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere rett til helsetilbud på lik linje med befolkningen for øvrig.
• at helsehjelpen skal ta hånd om mangfoldet i befolkningen. I dag er kvinner og personer med annen etnisk bakgrunn underrepresentert i forskningen, og disse gruppene får derfor dårligere tilpasset hjelp.
• at tros- og livsynsbetjeningen på sykehusene i større grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.
• at det skal sikres kvalifiserte tolketjenester over hele landet for å gi forsvarlig helsehjelp og nødvendig informasjon og rettledning til minoritetsspråklige pasienter og pårørende
• etablere en gratis ordning som sikrer at tegnspråktolk er tilgjengelig ved helseinstitusjoner som sykehus og legevakt hele døgnet, og øke tilgjengeligheten på bildetolketjenesten.
• sørge for at Folkehelseinstituttet, NKVTS, Helsedirektoratet og andre relevante institusjoner får tilstrekkelige og forutsigelige rammer for å sikre et kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
• jobbe for å utarbeide en klimaplan for helsesektoren, med mål om en klimanøytral helsesektor i hele verdikjeden.
• etablere helsehus og brukerstyrte løsninger i hele landet for at innbyggere kan få helsehjelp uten henvisning og få raskere og bedre tjenester.
• sikre at mennesker under 49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget ønske.

Helsetjeneste nær deg

Det skal være enkelt å få den helsehjelpen du trenger. Det må være nok helsepersonell på jobb, med nødvendig utdanning. Tilbudet må tilpasses behovene til den enkelte, og det må etableres gode teknologiske løsninger for informasjon og dialog. Pasienter skal ikke være kasteballer mellom ulike institusjoner eller nivå. Et helhetlig tilbud der tjenestene ikke stykkes opp i stadig mindre enheter, gjør kommunen i stand til å tilby bedre tjenester.

SV vil:

• gi bedre og mer sammenhengende tilbud i kommunene ved å sikre fast ansatte fastleger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og andre spesialister. Statens finansieringsmodeller må premiere samarbeid og trygge ansettelser, ikke uavhengige private aktører.
• innføre tiltak for å løse fastlegekrise ved å ansette flere i faste stillinger i kommunen, legge til rette for faglig utvikling og styrke de kommunale legevaktene.
• styrke kommunenes helse- og omsorgsbudsjetter. Kortere liggetid på sykehus må følges opp med bedre oppfølging i kommunene.
• at kommunene skal få dekket en større del av utgiftene til ressurskrevende tjenester.
• utarbeide en nasjonal plan for rehabilitering og habilitering i primær- og spesialisthelsetjenesten, og opprettholde velfungerende rehabiliteringsinstitusjoner i hele landet. Det må utvikles spesialisert rehabilitering med lavere egenandeler, og kompetansen om sjeldne diagnoser må styrkes.
• sikre tilgang på helsehjelp og behandling for kronikere. SV vil gjeninnføre diagnoselisten for fri fysioterapi for å unngå at kronikere får en betydelig forverret helsesituasjon.
• at kommunene tilrettelegger for at flere av dem som ønsker å dø hjemme, i stedet for på institusjon, får et slikt tilbud.
• styrke helsestasjonen og andre lavterskeltiltak som sikrer rask hjelp når man trenger det.
• utvide ordningen med primærhelseteam for å sikre innbyggerne bedre kontinuitet i tilbudet, økt brukermedvirkning og mer tverrfaglige tjenester.

Kvinnehelse

Forskning har vist store kjønnsforskjeller når det gjelder sykdommer som kreft, psykiske lidelser og kroniske sykdommer. Visse sykdommer rammer kvinner mer enn menn, og disse sykdommene blir det forsket for lite på. Samtidig har kvinner ofte andre symptomer på sykdommer som rammer begge kjønn, som for eksempel hjerteinfarkt, men dette vet vi for lite om. Derfor trenger vi mer kunnskap om kvinnehelse.

Å føde kan føre med seg risiko både for mor og barn. Vi må ha jordmødre nær der folk bor, og helsehjelp tilgjengelig for dem som trenger det, fra de blir gravide og ut barseltida.

Tilgang til prevensjon og lovlig, trygg abort, gode ordninger for svangerskap, fødsel og barsel er viktig for kvinners helse.

SV vil:

• arbeide for å øke bevilgningene til forskning og kompetanseheving på og behandling av kvinnerelaterte sykdommer.
• tildele midler til tverrfaglig forskning på kvinners sykefravær – forskning som undersøker årsaker knyttet til arbeidsforhold, vold, sosiale forhold og biologiske faktorer.
• sikre at helsetjenestene i hele landet har tilstrekkelige ressurser til å avdekke og behandle typiske kvinnesykdommer som f.eks. endometriose, kronisk utmattelsessyndrom (ME) og andre kroniske lidelser.
• sikre en god og desentralisert fødselsomsorg, og at fødeavdelinger ikke blir lagt ned.
• sette av øremerkede midler til en nasjonal koordinator for fødselsomsorg, lokale jordmorkoordinatorer i kommunene og flerkulturelle fødselshjelpere.
• sikre retten til trygg reise for fødende, at jordmor er til stede under hele fødselen, og at kvinner får forsvarlig liggetid på barsel.
• styrke retten til å ha med partner eller en nær pårørende under forberedelser til fødsel, under fødselen og i barselperioden.
• styrke kommunenes fødselsomsorg gjennom tidlig innsats og rett til oppfølging etter fødsel, slik som familieprogram der førstegangsforeldre får hjemmebesøk av helsesykepleier.
• sikre kommende foreldre en trygghetsskapende og kunnskapsbasert svangerskapsomsorg.
• lage en handlingsplan for kvinnehelse for å sørge for et omfattende og koordinert arbeid i hele Helse-Norge.
• rammefinansiere fødeavdelingene og utdanne og ansette flere jordmødre slik at det blir mulig med en-til-en-oppfølging i aktiv fødsel.

Sykehus

Alle skal vi være trygge på at vi får helsehjelp om vi blir syke eller skadde. SV vil ha gode fagmiljø på alle sykehus og akuttfunksjoner over hele landet. Noen tilbud er det få av i landet fordi de er svært krevende og spesialiserte, men faglig nødvendig spesialisering trenger ikke medføre sentralisering. SV vil ha styrket folkevalgt kontroll, bedre lokal styring, mindre sykehusenheter og færre ledernivå, og mindre marked. Når stadig flere skal få behandling hjemme, blir ambulansetjenesten enda viktigere. Bedre beredskap og en styrket ambulansetjeneste er avgjørende for å sikre folks helse og trygghet i hele landet.

SV vil:

• styrke sykehusøkonomien slik at ventetidene blir redusert, samtidig som beredskapen blir tatt vare på og kvaliteten økt.
• avvikle helseforetaksmodellen og etablere selvstendige sykehus underlagt folkevalgt styring. Endringen må sikre lokal og praksisnær ledelse, og aktiv involvering og medbestemmelse av de ansatte.
• styrke lokalsykehusene og akuttberedskapen over hele landet. Nye store investeringer finansieres direkte over statsbudsjettet.
• at store sykehusutbygginger som ikke er ønsket lokalt, revurderes, og at alternativ skal utredes.
• gå imot nedleggelse av Ullevål sykehus.
• erstatte stykkprisfinansiering i sykehusene med rammefinansiering, der faglige behov og vurderinger av nødvendig beredskap avgjør tildelinger, i stedet for dagens kunstige markedstankegang.
• ha en egen satsing på fødselsomsorg, psykiatri og intensivbehandling, og prioritere disse i en avvikling av innsatsstyrt finansiering.
• prioritere sømløse overganger mellom sykehus og helsetjenester i kommunene og fjerne ordningen med at kommunene må betale bøter for pasienter uten tilbud.
• styrke forskning i sykehusene og sikre midler til innovasjon.
• styrke det offentlige helsetilbudet og systematisk redusere omfanget av avtaler mellom regionale helseforetak og private, kommersielle sykehus og avtalespesialister.
• øke samarbeidet mellom den psykiske og somatiske helsetjenesten for å sikre helhetlig oppfølging av pasienter med både psykiske og fysiske sykdommer.
• sørge for at ansatte i helsevesenet ikke har dobbeltroller der de både gir henvisning og har privat praksis.
• arbeide for at organdonasjon er normen, og styrke informasjonskampanjene om organdonasjon.
• avvikle anbudene på pasientreiser og gi refusjonsretten tilbake til NAV.
• at sykehus skal bygges med en større reservekapasitet for å sikre nok kapasitet, bedre smittevern og godt arbeidsmiljø.
• ha trygge ambulansetjenester og sikre at luftambulansetjenesten blir drevet i offentlig eller ideell regi.
• stille krav til responstid, utstyr og faglig kompetanse for ambulansetjenestene, slik at alle kan være trygge på at ambulansen kommer i tide når den trengs.

Bemanning

Vi står overfor en alvorlig bemanningskrise i helsetjenesten. Vi kan om få år mangle mange tusen helsearbeidere dersom vi ikke tar grep nå. Særlig alvorlig er dette i distriktene. Det må være mer attraktivt å forbli i jobben som helsepersonell, og vi må legge til rette for å utdanne langt flere.

SV vil:

• øke grunnbemanning og lyse ut hele og faste stillinger for alle yrkesgrupper.
• etablere flere praksisplasser for sykepleiere, helsefagarbeidere og leger i spesialiseringsstillinger for å utdanne mer helsepersonell som vi trenger.
• gjøre det enklere å ta videreutdanning som ansatt i sykehusene og gjøre det enklere å kombinere arbeid og utdanning i helsesektoren.
• at alle sykehus og kommuner systematisk kartlegger behov for helsepersonell i kommende år og legger en strategisk plan for å beholde og rekruttere ansatte.
• gå gjennom og forbedre turnusordningene for alle ansatte i offentlig helsevesen og sikre dem like gode rettigheter som skiftarbeidere.
• stanse bruken av kommersielle bemanningsbyrå i helseforetakene. Økt grunnbemanning, tilbud om faste og hele stillinger og helsefremmende turnusordninger skal sammen med egne bemanningsenheter løse dagens behov for vikarer og innleie.
• styrke ordningen med kompetanseløft for å styrke kompetansen til helsepersonell og legge til rette for bedre fordeling av oppgaver.
• gjennomføre en tillitsreform i sykehussektoren som gir de ansatte økt handlingsrom til å yte omsorg og behandling. Reformen skal ta utgangspunkt i innbyggernes behov og legge til rette for et tett, aktivt samarbeid mellom innbyggere og ansatte.
• styrke utdanningen av helsepersonell og opprette flere studieplasser i hele landet.

Digital helsetjeneste

God kvalitet og pasientsikkerhet krever at helsepersonell har rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige helseopplysninger uavhengig av hvor pasienten blir syk eller tidligere har blitt behandlet. Dagens IKT-system i helse- og omsorgssektoren støtter ikke godt nok opp under behovet for effektiv samhandling mellom sykehus, fastleger og kommuner, og begrenser god utnyttelse av sektorens ressurser. Tungvinte og mangelfulle arbeidsverktøy gir dobbeltarbeid og bidrar ikke til god utnyttelse av kompetanse. Det er nødvendig å ta i bruk nasjonale fellesløsninger som kan støtte helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivå. SV støtter visjonen om «én innbygger – én journal».

SV vil:

• at folks helsedata skal være trygge, og at personvernet ivaretas ved utbygging og utvikling av nye tjenester.
• sikre at relevant helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til nødvendige pasient- og brukeropplysninger, som for eksempel pasientens legemiddelliste.
• at innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale helsetjenester. Flere skal kunne få hjelp og konsultasjoner over videosamtale.
• legge til rette for at anonymiserte og trygge helsedata skal kunne brukes til forskning og kvalitetsforbedring underlagt offentlig styring og ikke monopoliseres av kommersielle enkeltaktører.
• øke bruken av digitale og nettbaserte tjenester når disse har dokumentert effekt og sparer både helsepersonell og pasienter for unødvendige reiser, slik som nettbasert eMestring og Helsenett.
• at grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene skal inn under krav i sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon, og at vesentlig helseinformasjon skal lagres og driftes i Norge.
• sørge for at det er trygt for barn å dele vonde erfaringer, og at barnet skal ha kontroll på sin egen informasjon. Rutiner må sikre at deler av barnets journal enkelt kan sperres for innsyn.
• sette strenge begrensninger på patentering og salg av menneskelig geninformasjon. Den enkeltes DNA kan ikke eies av andre enn vedkommende selv.
• etablere IKT-løsninger tilpasset helsevesenet. Løsninger som pasientens legemiddelliste og annen samhandling må prioriteres. SV vil revurdere programmet AKSON.

Beredskap, legemiddel og medisinsk utstyr

Helseberedskapen i Norge er ikke god nok. I flere år har mangelen på viktige legemidler økt, og covid-19 viste med tydelighet at vi ikke produserer og lagrer nok medisinsk utstyr selv. Vi må bygge opp nasjonale lager og produksjon av legemidler og medisinsk utstyr for å sikre befolkningen.

SV vil:

• innføre lagerplikt for livsviktige medisiner og utvide lagerkapasiteten for medisiner, virkestoffer og smittevernutstyr.
• etablere statlig produksjon av legemidler (StatMed), styrke forskningen og eksisterende produksjonsmiljøer i Norge.
• sette krav til sykehusenes innkjøp av legemidler, sikre åpenhet om priser og avtaler. SV vil samtidig stille krav til miljø- og arbeidsforhold hos legemiddelprodusentene og prioritere innkjøp fra norske produsenter.
• gå gjennom apotekenes rolle og vurdere å forby legemiddelgrossistene å eie egne utsalgssteder.
• lage en nasjonal plan for å unngå antibiotikaresistens. Planen må både ta for seg hvordan vi kan hindre smitte fra utlandet, og begrense bruk av antibiotika både i helsevesenet og landbruket.
• fjerne apotekenes plikt til å føre homeopatiske midler og innføre tiltak for å hindre markedsføring av medisiner det ikke er forskningsmessig dokumentasjon på.
• at vi i krisetider skal ha en makspris for utstyr som vanlige folk må ha, som for eksempel munnbind.
• etablere et statlig eid kapitalfond for utvikling og eierskap av patent og legemidler som springer ut fra offentlig forskning og utvikling på norske universitet og sykehus.
• etablere et rammeverk for salg av lisenser og generisk produksjon, fra universitet og sykehus, og slik bidra til å øke tilgangen til medisiner i lav- og mellominntektsland.
• at Norge skal jobbe internasjonalt for å øke tilgangen på patentert medisin for lav- og mellominntektsland og et mer fleksibelt patentregime i WTO.
• endre smittevernloven for å sikre demokratisk kontroll med nasjonale smitteverntiltak.

Tannhelse

I dag gruer mange seg til å gå til tannlegen, ikke bare av frykt for hull i tennene, men også av frykt for utgiftene. SV sitt mål er at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn å gå til legen. Det er behov for å tette hullet i velferdsstaten og utvide velferden med en tannhelsereform som skal sørge for at flere kan få behandling i offentlig regi, og at tannhelse blir en del av folketrygden. Det vil ta flere år å innføre en slik reform. I påvente av at tannhelsereformen er ferdig, vil SV innføre et tak på kostnader ved nødvendig tannhelsebehandling.

SV vil:

• gjennomføre en tannhelsereform der nødvendig tannbehandling blir likestilt med andre helsetjenester. SV vil sikre en full gjennomgang av tannhelseloven og innføre nødvendige refusjonsordninger, regulerte priser og utvikling av offentlig tannhelse. På sikt skal ingen betale mer enn tilsvarende egenandel i helsevesenet for tannhelsetjenester.
• i påvente av en tannhelsereform, inkludere flere behandlinger i refusjonsordningen og innføre regulering av priser på tannhelsetjenester, i samarbeid med bransjen. SV vil innføre en høykostnadsbeskyttelse fram til tannhelsereformen er fullt innført, dersom behandlingen er nødvendig og ikke prises over gitte referansepriser.
• umiddelbart bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten, og sikre økt kapasitet i de fylkeskommunale tjenestene. Flere grupper må få rettigheter, blant annet ved at man gir unge voksne opp til 30 år rabatterte tilbud, og alle eldre over 75 år må få gratis tannhelsesjekk.
• at samarbeidet mellom kommune og fylke må styrkes.
• inkludere kjeveortopedi (regulering) i offentlig tannhelsetilbud og innføre regulerte priser på nødvendige kjeveortopediske tjenester.
• utdanne og ansette flere tannpleiere, styrke det forebyggende arbeidet og styrke tilsyn av tannhelsetjenester for å unngå overbehandling.
• at den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt må være fylkeskommunal.

Psykisk helse og rus

Mange opplever psykiske problem i løpet av livet. SV vil at helsetilbudet for dem med psykiske lidelser skal være raskt tilgjengelig og integrert i folkehelsetilbudet og helsetilbudet ellers. Innsatsen for personer med rusproblem må styrkes. Folk skal få hjelp, ikke straff. Arbeid, utdanning eller annen meningsfylt aktivitet og en god bosituasjon kan i seg selv være god behandling. Mange vil likevel leve resten av livet med psykiske problem eller rusutfordringer. SV vil legge til rette for at alle skal kunne leve best mulige liv med de utfordringene de har.

SV vil:

• at retten til psykisk helsehjelp må være like selvsagt som retten til somatisk helsehjelp, også i kommunene.
• øke antall psykiatriske døgnplasser nasjonalt.
• sørge for gode rehabiliteringsforløp innen psykisk helse i samarbeid med andre tjenester.
• innføre en forløpsgaranti innen psykisk helse og rus som erstatter pakkeforløpene.
• styrke de lokale tilbudene, med vekt på utbygging av lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste. Kommunal opptrappingsplan for psykisk helse må videreføres og øremerkes.
• heve den lokale kompetansen på lavterskeltilbud, støttegrupper og åpne telefoner.
• ha et økt tilbud om rusbehandling og psykisk helsehjelp, og gjøre det gratis for ungdom til og med 25 år.
• gjøre det enklere å få psykisk helsehjelp uten henvisning og bygge ut brukerstyrte tilbud, som brukerstyrte senger i spesialisthelsetjenesten og lavterskeltilbud i kommunene.
• minimere bruken av tvang, gjennom opplæring, økt bemanning, kompetanseheving og støtteordninger.
• styrke medikamentfrie behandlingstilbud.
• styrke de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og vurdere en overføring til fylkene.
• styrke og samle kompetanse om traumelidelser og traumebehandling.
• at befatning med illegale rusmidler til eget bruk avkriminaliseres, og at ruspolitikken innrettes etter prinsippet om hjelp, ikke straff, etter Rusreformutvalgets forslag. Den tverrfaglige oppfølgingen skal styrkes.
• styrke det integrerte ettervernet og sikre at rusbrukere får sosialfaglig oppfølging.
• tilrettelegge for flere brukerrom i byene, som ikke ekskluderer brukere med etablerte rusproblem, uavhengig av inntaksmåte, og ha flere skadereduserende tiltak, slik som utdeling av brukerutstyr og mulighet for å teste rusmidlene for skadelig innhold.
• innføre lavterskel substitusjonsbehandling for å redusere overdosedødeligheten.
• sørge for tilgjengelige behandlingstilbud og nok kapasitet. Avbrudd i behandlingskjeden må unngås. Det må satses på flere brukerstyrte plasser der folk kan skrive seg selv inn.
• styrke medbestemmelsen og den sosialfaglige oppfølgingen av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og gjøre programmet mer fleksibelt og åpent.
• bevare Vinmonopolet, avskaffe taxfree og redusere alkohol- og tobakkskvoten.
• føre en avgifts- og skjenkepolitikk som vektlegger forebygging av alkoholskader. Legge til rette for styrket kontroll med dem som selger alkohol. Alkoholavgiften må differensieres mellom butikkutsalg og skjenkesteder for å flytte alkoholkonsum inn i kontrollerte omgivelser.