Kapittel 1: Folkets grønne skifte

Publisert av: Sosialistisk Venstreparti Publisert: 21. juli 2021
Oppdatert: 21. juli 2021
Lesetid: ca. 26 min

I Norge har vi løst store samfunnsutfordringer i fellesskap, fra kriseforliket i mellomkrigstida til omfordelingen av inntektene og verdiskapningen fra oljeformuen. Vi står nå overfor enda større utfordringer. Forskjellene øker, og verden opplever en akutt klima- og naturkrise. Disse krisene gjør at vi ikke kan fortsette som før. Det vil gjøre uopprettelig skade og føre til at de som har minst, taper mest. Å løse klimakrisa og stanse nedbygging av natur og dyrka mark er avgjørende for jordas livsgrunnlag. Rapportene fra Klimapanelet og Naturpanelet må ligge til grunn for løsningene. I tillegg må tiltak for å løse klimakrisa virke positivt både lokalt og globalt. Tiltak som får ned de lokale utslippene, men som øker de globale utslippene, løser ikke klimaproblemene.

Dette er vår langsiktige samfunnsplan for hvordan vi i fellesskap håndterer krisene. Dette kan ikke skje over hodene til folk. Det må skje nedenfra.

SVs plan for rettferdig omstilling av Norge er en del av en global bevegelse på venstresiden som jobber for Green New Deal. Den er basert på tre byggesteiner: Vi skal kutte klimagassutslipp, bygge opp nye næringer og sikre arbeidsplasser, og dele for å få ned økonomiske forskjeller. Her er et rettferdig grønt skifte for Norge.

Felles innsats

Vi skal bygge nye næringer og sikre sysselsettinga, kutte klimagassutslipp, redusere sosiale forskjeller og styrke velferden, og samtidig sikre naturmangfoldet. Dette forutsetter at alle deler av samfunnet involveres. Vi skal vri offentlige budsjetter, skatter og avgifter, pengepolitikken og finansmarkedene, næringsliv og arbeidskraft over til en felles innsats. Vi trenger en aktiv næringspolitikk med statlige investeringer og krav for å sikre industribygging og offensive klimakutt.

Store forskjeller, usikkerhet og utrygghet for egen framtid er et hinder for å klare en slik omstilling. Det er derfor en forutsetning at forskjellene må ned og velferden bygges opp. Velferdsordninger må styrkes for å sikre trygghet for den enkelte ved omstillinger. En rettferdig og vellykket omstilling krever at vi har jobber til alle som kan og vil jobbe. Olje- og gassindustrien kan ikke fortsette å være en bærende næring for landet. Det er derfor nødvendig med en ny stor industrisatsing på nye arbeidsplasser som bygger på den kunnskapen og kompetansen vi har. Skal vi ivareta offentlige velferdstjenester for kommende generasjoner og samtidig minske unødvendig materielt forbruk, vil en sentral del av en bærekraftig omstilling innebære omfordeling av midler fra privat til offentlig forbruk. Vi må sikre arbeidsplasser som er viktige i dag og for framtida.

En grønn økonomisk omstilling

Det finnes nok av penger, både i Norge og i verden, til å sørge for grønn omstilling, men pengene finner ikke veien dit de skal. Hele økonomien skal rigges for framtida, og klima og natur må inngå i alle regnestykker. Staten skal gå foran og investere storstilt. Omstillingsarbeidet kan ikke overlates til markedet.

For å omstille økonomien trengs det store investeringer i nye næringer, fornybar energi og infrastruktur. I dag investeres pengene i for stor grad i aktiviteter og infrastruktur som øker utslippene og hindrer omstilling, samt bidrar til spekulasjon i eiendom og aksjemarked.

Finansnæringa kan bidra til omstilling i andre næringer hvis kreditten styres mot grønne investeringer. Det krever sterkere statlig regulering og utelukkelse av investeringer som øker utslippene.

SV vil:

Statens eierskap og virkemidler

Staten skal ta den ledende rollen i å gjennomføre en grønn og rettferdig omstilling. Lover, planer, eierskap og handelsregler er sentrale virkemidler som må tas i bruk. EU-/EØS-regelverk skal ikke begrense den statlige verktøykassen i utformingen av tiltak for klimakutt.

Det offentlige har stor påvirkning gjennom sin rolle som innkjøper og gjennom virkemidler som skal stimulere og støtte norsk næringsutvikling. SVs mål for perioden er å legge om innkjøpspolitikken og statens virkemidler slik at offentlige midler alltid skal etterspørre nullutslippsløsninger og kun unntaksvis aksepterer lavutslippsløsninger som alternativ. Det skal stilles krav om tariffestede lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil gjøre både offentlig virksomhet og næringsliv mer framtidsretta. På denne måten vil norsk næringsliv få muligheten til å bygge konkurransefortrinn i en verden som må omstilles.

Det må være sammenheng mellom Norges klimamål og hvilke tiltak vi finansierer over de offentlige budsjettene. Altfor lenge har vi finansiert tiltak som er med på å undergrave klimamålene.

Staten skal drive aktivt eierskap for å sikre bærekraftige investeringer. Norge eier mange store selskap helt eller delvis. Mange av disse opererer innenfor sektorer som må endres eller er avgjørende for å få til en grønn og rettferdig omstilling. Historisk har statlig eierskap vært en viktig pådriver for industrialisering, sysselsetting og velferd i Norge. Skal vi i fellesskap klare å få til omstilling, både kan og må statlige selskap gå i front. SV vil øke statlig eierskap i nøkkelsektorer i årene som kommer.

SV vil:

Kutte – for et nullutslippssamfunn

Norge har forpliktet seg til å bidra til å nå Paris-avtalens mål om å begrense temperaturstigningen til 1,5-graders oppvarming. For å få dette til må verden halvere sine klimagassutslipp fram til 2030, og de rike landene må kutte enda mer. Utslippene må raskest mulig ned til null, og innen 2050 må verden ha negative utslipp, og derfor må vi fjerne klimagasser fra atmosfæren. Norge må kutte sine utslipp så mye som mulig, og minst 70 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Innen 2040 må Norge bidra til null eller negative utslipp. Vi bør ta ansvar for egne utslipp, samt importerte og eksporterte utslipp.

Norge bør ta ansvar for vår andel av globale utslipp som ikke er omfattet av en klimaavtale, som utslipp fra internasjonal skipsfart og flytrafikk. Å betale andre land for å gjennomføre kuttene våre er en dårlig klimastrategi for Norge. Det er usolidarisk, og det er kortsiktig fordi det vil utsette nødvendig omstilling og gjøre det mer utfordrende når verden skal over til et nullutslippssamfunn. Det er ikke akseptabelt at EUs kvotesystem og fleksible mekanismer i klimaavtalen med EU bremser klimakutt i Norge.

Nøkkelen til store kutt i klimagassutslippene er å redusere energiforbruket og erstatte fossil energi med fornybar energi i alle deler av samfunnet, og samtidig ta vare på naturens evne til å binde karbon. Norge skal elektrifiseres. I tillegg må vi ha andre fornybare løsninger og nullutslippsløsninger for å kutte utslipp der det ikke er mulig eller er vanskelig å elektrifisere.

Nullutslipp i transport

Nøkkelen til store kutt i klimagassutslipp i transportsektoren er at all fossil energibruk skal bort. Norge er en fiske- og sjøfartsnasjon som kan bli verdensledende i klimavennlige løsninger. Biogass må særlig bidra i tyngre kjøretøy. Jernbanen skal ha null utslipp. Det er et mål at hele kortbanenettet for fly skal elektrifiseres innen 2030.

SV vil at all vekst i persontrafikk i byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, og at privatbilisme reduseres med 40 prosent i alle store byer innen 2030. Vi vil styre mot å nå målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler allerede i 2023, og i 2025 skal også nye lette varebiler ha null utslipp.

SV vil:

Nullutslipp i industrien

Nullutslippsløsninger i industrien vil gi norsk næringsliv en konkurransemessig fordel og bidra til nødvendige utslippskutt. Derfor vil vi både stimulere til omstilling og stille klare krav.

SV vil:

Bygge – en ny industrisatsing

Petroleumssektoren har gitt Norge store inntekter og over flere tiår bidratt til storskala teknologisk og industriell utvikling og sysselsetting. Men i takt med at sektoren fikk vokse langt mer enn den opprinnelige oljepolitikken la til grunn, har den sterke oljeavhengigheten skygget for annen industrisatsing.

Denne avhengigheten må erstattes av nye industrisatsinger og videreutvikling av eksisterende industri. SV vil ha et nasjonalt industrimål, hvor industriproduksjon, med unntak av petroleumsrelatert industri, skal utgjøre 20 prosent av verdiskapingen i 2040.

SV vil prioritere industrier som kan bidra til å redusere utslipp mest mulig nasjonalt og globalt, som har lavest miljøavtrykk, som bidrar mest til nasjonal verdiskaping, og som skaper mest mulig positive ringvirkninger i distriktene og andre deler av samfunnet.

Petroleumspolitikk

Verden har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å hente ut, om vi skal unngå ødeleggende klimaendringer, og i dag ser vi en rask omstilling til fornybare energiformer på verdensbasis. Dette vil utfordre lønnsomheten i framtidige norske oljeprosjekt, og framover er det lite sannsynlig at vi vil finne nok lønnsom olje til å holde norske petroleumsrelaterte næringer gående.

Dagens høye lete- og investeringstempo innen olje og gass gjør det dessuten vanskelig å få nok folk, kompetanse og kapital til annen industri. Risikoen ved å være avhengig av én industri som må omstilles til andre oppgaver, øker stadig. For at overgangen til en utslippsfri og miljøvennlig økonomi samtidig skal sikre trygge arbeidsplasser, må den skje på en planmessig måte.

Norge har i femti år eksportert olje og gass, og dermed bidratt til enorme globale klimagassutslipp. Norge har et historisk ansvar for både å kutte utslipp i Norge og bidra til utslippskutt internasjonalt.

SV vil:

Maritime næringer

Norge er først og fremst et havland. Gjennom hele vår historie som nasjon har havnæringene vært bærebjelken for verdiskaping og inntekter. Å satse på maritim sektor og gjøre den bærekraftig og utslippsfri gjør den til en viktig framtidsnæring, med stort potensial for eksport av teknologi og produkt. SV vil bruke norskekysten for utvikling av nullutslipp i global skipsfart, og med utgangspunkt i norsk kompetanse.

SV vil:

Flytende havvind

Flytende havvind kan gi store muligheter for energiproduksjon og et nytt norsk industrieventyr. Det må legges til rette for flytende havvind i norsk økonomisk sone, innenfor et konsesjonsregelverk som tar hensyn til både artsmangfoldet i havet og andre næringer. Havvind er en industri med stort internasjonalt potensial som Norge har kompetanse og infrastruktur for. Det må på plass støtteordninger som kan stimulere til en effektiv utvikling av flytende havvind, noe som vil gi bedre vilkår for leverandørindustrien i Norge. Det skal sikres at en vesentlig del av grunnrenta fra havvind tilfaller fellesskapet, gjennom beskatning og direkte eierskap.

SV vil:

Karbonfangst og -lagring

Innenfor noen industrier er det ikke mulig å bli kvitt klimagassutslipp uten å ta i bruk karbonfangst og -lagring, som i sementproduksjon og ved avfallsforbrenning. Karbonfangst kan også bidra til netto opptak av CO2 fra atmosfæren, som er nødvendig for å nå klimamålene. Norges mulighet til å lagre CO2 fra hele Europa på bunnen av Nordsjøen gjør at lagring, håndtering, transport og eksport av fangstteknologi gir store muligheter for norsk leverandørindustri og arbeidsplasser i Norge. Klimapolitikken må også fremme karbonfangst og lagring i naturen og gjennom biologiske prosesser.

SV vil:

Utslippsfri prosessindustri

Prosessindustrien er en av Norges største eksportnæringer med produksjon langs hele kysten. Bransjen er teknologisk ledende med lavt spesifikt energiforbruk og spesifikt klimaavtrykk og har mål om null utslipp innen 2050. Prosessindustrien omfatter blant annet leveranser til fornybar energiproduksjon.

SV vil:

Batteriproduksjon

Norge ligger langt framme på elektrifisering av mange sektorer og er avhengig av batteriteknologi for å klare det. Det finnes flere norske batterifabrikker, og vi har sterke fagmiljøer, men vi mangler fabrikker som lager battericeller. Over 95 prosent av verdens elbilbatterier produseres i dag i Asia. SV vil at Norge skal ta en ledende rolle i dette markedet framover, på både produksjon, gjenbruk og resirkulering av batterier.

SV vil:

Hydrogenproduksjon

Hydrogen fra elektrisitet fra fornybar energi vil bli en stadig viktigere energibærer og vil sammen med brenselsceller kunne erstatte ren batteridrift i for eksempel ferger og øvrig kystflåte. Også i industrien kan hydrogen erstatte karbontunge innsatsmidler. Blå hydrogen fra gass med karbonfangst og -lagring kan være aktuelt på eksisterende gassfelt, kombinert med klimakrav som sikrer at det ikke blir et skalkeskjul for forlengelse av fossilalderen.

SV vil:

Selvkjørende transport

Norge har i dag en lederrolle i utviklingen av fjernstyrte og autonome teknologier for kjøretøy og fartøy. Disse teknologiene vil være en vesentlig del av elektrifiseringen som skjer i transportsektoren. For SV er det viktig at slik teknologi også er trygg, og at innføringen skjer i nær kontakt med de ansattes organisasjoner.

SV vil:

Bioindustri

Bioøkonomi er industri basert på det vi har gjort siden tidenes morgen: høsting og foredling av naturressurser. Innenfor fiskeri, havbruk, jord- og skogbruk er det et stort potensial for nye arbeidsplasser og nye næringer som lager alt fra nye materialer og mat til energi og medisiner. I dag eksporterer Norge i stor grad råvarene. Mer foredling i Norge vil gi arbeidsplasser og øke ressursgrunnlaget for verdiskaping i form av mangfoldige ferdigvarer med høy verdi i et globalt marked. Foredling vil også skape grunnlag for klimakutt og utvikling av en global konkurransedyktig leverandørnæring, så lenge vi holder oss innenfor norsk naturs tålegrenser.

SV vil:

Øvrig industri

I tillegg til de helt nye industrisatsingene er det avgjørende at eksisterende industri videreutvikles. Vi er avhengig av en sterk industrisektor for å opprettholde velstand over tid. En sterk fagbevegelse, høyt kompetansenivå og flate hierarkier har gitt høy produktivitet og omstillingsevne i norsk industri. Alt dette må ivaretas og styrkes for å øke norsk konkurranseevne og sikre sysselsetting, eksportinntekter og en variert næringsstruktur.

SV vil:

Mineraler

SV vil sørge for god balanse mellom utvikling av mineralnæringa og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Norge er et fjelland som er rikt på mineraler. Det har gitt oss mange arbeidsplasser, men også problem som forurensning og store arealinngrep. Langsiktig miljøforvaltning er viktig for mineralnæringa.

SV vil:

Dele – for en rettferdig omstilling

En rettferdig omstilling må skje nedenfra på folkets premisser. Omstillinga må være for de mange, av de mange. Suksessen til den norske økonomien bygger på den norske modellen med høy grad av fagorganisering, kollektiv lønnsdannelse med landsomfattende tariffavtaler, sentrale lønnsoppgjør og høy produktivitet. Dette må vi bygge videre på. Det viktigste grepet for en rettferdig omstilling er en aktiv stat og en næringspolitikk som sikrer eksisterende arbeidsplasser og satser på nye. Omstillinga må skje gjennom et aktivt trepartssamarbeid, der staten stiller krav om omstilling til nullutslippssamfunnet og bidrar med penger til omstillinga i dialog med arbeidslivets parter.

Små forskjeller og et organisert arbeidsliv er en forutsetning for å gjennomføre nødvendige grep for å kutte klimagassutslipp på en rettferdig måte. Dette gjøres i hovedsak ved en omfattende omfordeling av penger og å satse på fellesskapsløsninger og en sterk velferdsstat. Omstilling skal ikke føre til at forskjellene går opp.

Arbeid til alle

Vi trenger alle hoder og hender som kan jobbe, i årene som kommer. Bare i kommunene trengs flere titalls tusen årsverk de neste årene, dersom velferdsnivået skal holdes på samme nivå som i dag. Samtidig, med forventet nedgang i aktiviteten innenfor petroleum, må vi både legge til rette for nye oppdrag for alle dem som i dag jobber der, og for nye næringer og industri som kan erstatte inntektene fra petroleum.

Det er mange som i dag står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og har sin inntekt fra ulike velferdsytelser. Det må ses på som en sentral oppgave å få til en omstilling som inkluderer de som har mulighet til å jobbe. For å sikre nok arbeid til alle og en bærekraftig utvikling vil vi i framtida også i større grad måtte dele på arbeidet.

SV vil:

Kompetanse

Omstilling av arbeidslivet må skje gjennom kompetanse- og utdanningspolitikk og partenes egne initiativ. I dag har vi ikke de nødvendige systemene eller løsningene som kreves for å møte de store kompetanseutfordringene. Vi trenger utdanningsmuligheter for dem som er i arbeidslivet, og for dem som står utenfor. Vi må styrke jobbmuligheter for folk som ikke har formell kompetanse. Omstillinga må skje i tett trepartssamarbeid både nasjonalt, regionalt og lokalt.

SV vil:

Et grønt folkeløfte

Det trengs et grønt folkeløfte: Forskjellene skal ikke øke på grunn av klimatiltak. En offensiv og nødvendig klimapolitikk må derfor henge sammen med en offensiv fordelingspolitikk som reduserer de økonomiske forskjellene. De med dårligst råd skal ikke betale prisen for krisa.

For å redusere de norske utslippene nok må vi ilegge kull, olje og gass en stigende avgift hvert år. Det betyr at produkt laget av fossile kilder blir dyrere. For å fordele kostnadene rettferdig og dermed få aksept for det må avgiftsinntektene tilbakebetales til alle. SV vil ha en karbonavgift til fordeling slik at de som bruker mer enn gjennomsnittet, går i minus, mens de som bruker mindre, går i pluss.

SV vil:

En helhetlig energipolitikk

Norge trenger en ny energipolitikk som styrer produksjon og forbruk til det beste for fellesskapet, og som ikke lar markedskreftene bestemme. Vi må redusere energiforbruket vårt og produksjonen av fossil energi. For å kutte fossile utslipp må vi gå gjennom en omfattende energieffektivisering, samtidig som vi produserer mer fornybar energi, blant annet gjennom havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk.

Styring av energisektoren

Norsk kraftproduksjon skal komme fellesskapet til nytte. Fornybar og kortreist kraft er en forutsetning for at Norge kan være en industrinasjon, og skal brukes som et strategisk fortrinn for å videreutvikle industri, teknologi og høyproduktive arbeidsplasser i Norge. Kraft vil i framtida bli en knapp ressurs. Energisektoren må derfor styres politisk og underlegges sterkere demokratisk kontroll.

SV vil:

Energieffektivisering

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Energieffektivisering må derfor være en sentral del i en framtidig energipolitikk. Innenfor bygg, transport og industri har vi et stort potensial for energieffektivisering. Det kan gjøre boliger og bygg bedre å leve i, og det kan sikre arbeidsplasser lokalt over hele landet.

SV vil:

Fornybar energiproduksjon

Norge har en lang historie med utbygging av fornybar energi og har en nesten fossilfri elektrisk produksjon på land. Krav til offentlig eierskap og skatt gjør at overskuddet kommer oss alle til gode.

All utbygging av fornybar energi innebærer inngrep i naturen. Videre utbygging av fornybar energi må, i likhet med andre utbygginger i naturen, avveies mot behovet for mer ren kraft og konsekvensene for naturen. Urfolks rettigheter må respekteres i alle utbyggingssaker. Det skal tas særlig hensyn til reindrifta og den samiske kulturen.

Vindkraftanlegg på land i Norge har vist seg veldig naturødeleggende og har ofte skapt kraftig lokal motstand. Urfolk, kommuner og lokalmiljøer har blitt overkjørt i konsesjonsprosessene.

Vindkraftutbyggingen har dessuten gitt svært beskjedne lokale ringvirkninger og har ikke bidratt til teknologiutvikling eller industriarbeidsplasser i Norge. Tvert imot skjer utbyggingen med hovedsakelig importert teknologi, og en stor del av vindkraftanleggene eies av utenlandsk storkapital. I pakt med konklusjonene i Naturpanelet og ut fra erkjennelsen av at arealinngrep også i Norge er den største trusselen mot samiske interesser og norsk natur og artsmangfold, sier SV nei til videre utbygging av vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten.

SV vil: