Eiendomsskatt

Kommunene står fritt til selv å bestemme om de vil skrive ut eiendomsskatt i sin kommune. Flere steder i landet brukes inntekten fra eiendomsskatten til å finansiere viktige velferdstilbud. I Oslo kommune har SV i 2020-budsjettet for eksempel fått gjennomslag for gratis SFO (AKS) til 17.000 barn, flere kollektivavganger og dobling av antall ansatte i skolehelsetjenesten siden 2015, blant annet finansiert av eiendomsskatten.

Samtidig legger regjeringen opp til et for dårlig inntektsnivå for kommunene for 2020, og mange kommuner vil få utfordringer med å finansiere helt nødvendige tilbud til sine innbyggere. Realveksten i kommunenes inntekter er lavere under dagens høyreregjering, enn den var da SV satt i regjering. Det vil ikke være noen reell vekst i kommunenes frie inntekter i perioden 2018–2020. Kommuneøkonomien har til en viss grad blitt reddet av kortvarige økte inntekter fra ekstra skatteinntekter og konsesjonsavgifter, i tillegg til at mange kommuner altså har valgt å innføre eller øke eiendomsskatten. Når høyresiden argumenterer mot eiendomsskatt, unnlater de ofte å nevne at den stramme kommuneøkonomien regjeringen legger opp til samtidig tvinger dette fram flere steder.

Fra 2019 ble tillatt maksimal sats i kommunal eiendomsskatt redusert fra 0,7 prosent til 0,5 prosent. Dette betyr at mange kommuner får innskrenket handlingsrommet de har til selv å bestemme hvordan de ønsker å finansiere velferdstjenester.

SV har foreslått å gjøre eiendomsskatten mer rettferdig ved å innføre utsatt skatt til eierskifte, der for eksempel en eldre minstepensjonist med stor bolig kan slippe å betale nå, og at skatten utsettes til arveoppgjøret. Dette forslaget har så langt ikke fått flertall i Stortinget.

SV vil: