Når grenser og trafikk stenges kommer det mindre rusmidler inn i landet og ut på markedet. Dette fører til at de rusavhengige som skaffer seg stoff på det illegale markedet, vil kunne bli veldig syke av abstinenser. Abstinente rusavhengige er desperate mennesker, og desperate mennesker tar dårligere valg. Prisene på rusmidler går opp, og de rusavhengige er nødt til å skaffe mer penger for å finansiere forbruket. I et stengt samfunn der nesten alle er hjemme, blir kriminaliteten mer risikabel både for de rusavhengige og resten av oss. Prostituerte må være mer ukritiske i møte med kunder, siden det er færre av dem. De rusavhengige søker mot hverandre i et forsøk på å skaffe rusmidlene de trenger og vil derfor ikke kunne overholde myndighetenes anbefalinger om å holde avstand. Det er krevende å ta vare på egen helse, og vise hensyn til andres, når man er på jakt etter stoff.
Vi vet at mangel på rusmidler kan motivere enkelte til behandling. Derfor er det svært viktig at vi har behandlingsplasser tilgjengelige når motivasjonen er der. Omdisponering av helsepersonell på grunn av koronakrisen må ikke gå på bekostning av kapasiteten innen akutt avrusning og rusbehandling. Rusavhengige som får påvist koronasmitte eller har uavklart smittestatus skal ha et godt og faglig forsvarlig tilbud i kommunen. Dette jobber vi for å få på plass nå.
I tillegg må vi bidra til å avhjelpe krisen i rusmiljøet gjennom lavterskel medikamentforskrivning i samarbeid mellom helseforetak og kommune. Det finnes trygge substitusjonsmedikamenter som tar de verste abstinenssymptomene og reduserer overdosefaren. Dette skal ikke forstås som et innspill i en liberaliseringsdebatt. Dette vil være nødvendig og livreddende helsehjelp i en ekstraordinær situasjon.
Det kan være vanskelig å forstå at manglende tilgang på rusmidler skal være et problem vi som samfunn har ansvar for å løse. Umiddelbart kan det synes positivt at det er færre rusmidler i omløp. Men de av oss som har observert abstinenser og avhengighet på nært hold, vet hvor skadelig det kan bli for den enkelte når tilgangen på rusmidler fjernes for raskt. Paradoksalt nok kan det føre til ukritisk rusinntak, overdoser og forgiftning, men også alvorlige fysiske symptomer og i enkelte tilfeller psykotiske episoder.
Vi skal aldri glemme at enhver rusavhengig er noens barn, søsken eller forelder. De er mennesker som er dyrebare og umistelige for oss. De skal også ha sin del av krisepakkene.
Av: Mona Berger varaordfører i Trondheim
Dette innlegget er også publisert i Nidaros: