Krafttak mot fattigdom og sosial ekskludering
Den beste motgiften mot fattigdom og sosial ekskludering er å jobbe systematisk for å bekjempe forskjeller i makt og rikdom. De som har minst trenger ikke veldedighet, men rettferdighet. Derfor vil SV alltid kjempe for universelle velferdsordninger istedenfor stigmatiserende og uverdig behovsprøving. Bergen skal være en by der mennesker som kommer i krise og store vanskeligheter, skal få den hjelpen de trenger. Ingen kriser blir mindre av at den som rammes blir fattigere. Alle mennesker skal behandles med respekt i møtet med offentlige tjenester. Samtidig må tjenesteyterne sikres gode arbeidsvilkår slik at de er i stand til å gi folk som sliter den hjelpen de trenger. Bare på denne måten kan vi sikre at Bergen blir en god by å leve i for alle.
En by uten fattigdom
De viktigste grepene for å bekjempe fattigdom og økende forskjeller må gjennomføres nasjonalt, men kommunen kan likevel gjøre mye for å avhjelpe situasjonen. Mangler i velferdsstaten gjør at arbeidsløshet, mangelfull utdanning, uførhet og helseplager er blant de vanligste årsakene til fattigdom i Norge og Bergen. Samtidig blir det flere som jobber, men som likevel ikke har en lønn å leve av. Smålige kutt i statlige ytelser har gjort livet vanskeligere for mange som allerede sliter med dårlig økonomi. Mange lever i dag av sosialhjelp som heller burde fått den hjelpen de trenger til å komme i meningsfull aktivitet tilpasset den enkeltes behov og muligheter, eller tilgang til andre, bedre og varige økonomiske ytelser.
Istedenfor å mistenkeliggjøre hjelpetrengende med aktivitetsplikt, ønsker SV å sikre en aktivitetsrett for alle som mottar sosialhjelp. Sosialhjelp er ment å være en kortvarig ytelse, der målet er å hjelpe den enkelte til å bli selvhjulpen. Alle som mottar sosialhjelp bør derfor ha rett til meningsfull, relevant og kvalifiserende aktivitet. Dersom vi skal klare dette, må bemanningen, kapasiteten og den sosialfaglige kompetansen hos sosialtjenesten styrkes kraftig. For å kunne yte rett hjelp, trenger ansatte tid til å bli kjent med den enkeltes behov slik at de sammen kan finne frem rett hjelp. Godt sosialt arbeid krever relasjonsbygging mellom hjelper og hjelpetrengende og møter og samtaler ansikt til ansikt. Selv om kommunen må jobbe videre med å utvikle gode digitale løsninger, også innenfor sosialtjenesten, må det likevel fortsatt finnes sosialkontorer i alle bydeler der terskelen er lav for å søke hjelp, og hjelpere og hjelpetrengende sikres gode og skjermede møteplasser. Dette er nødvendig for å kunne yte gode tjenester til innbyggerne.
Dersom hjelpeapparatet ikke lykkes i å hjelpe, skal ikke mennesker med behov for hjelp straffes med et liv i varig fattigdom. Målet må være at ingen skal måtte leve for lavere inntekt enn Forbruksforskningsinstituttet SIFOs beregninger for et husholdningsbudsjett med et rimelig forbruksnivå. Særlig akutt er det likevel å heve sosialhjelpen for alle som kommunen ikke har lykkes med å hjelpe over på andre ytelser eller inn i annen meningsfull aktivitet i løpet av seks måneder. Samtidig må ulike kommunale tilbud styrkes og utvides slik at flere kan få hjelpen de trenger.
SV vil:
Ingen barn skal vokse opp i fattigdom
Barn som vokser opp i fattigdom har dårligere livssjanser enn andre barn, deltar i færre aktiviteter og har større risiko for å falle ut av videregående opplæring. Barn som vokser opp i fattigdom har flere helseplager, og får dårligere helse og livskvalitet også som voksne. Denne risikoen har vi ikke råd til å ta som samfunn.
Alle barn har rett til fritid og lek, og å delta i kunst og kulturliv. For å unngå at noen faller utenfor, må fritidsaktiviteter for barn og unge i kommunal regi generelt være gratis. Høye utgifter til fritidsaktiviteter er et problem for mange familier, ikke bare dem med lavest inntekt. Derfor må tiltak som aktivitetskortet for barn og unge utvides til å gjelde alle som et rabatt- og betalingskort til de aktivitetene kortet gjelder for, der kommunen subsidierer aktiviteter for barn og unge i familier med lav inntekt.
Alle barn må få mulighet til å gå i barnehage, SFO og kulturskole, uavhengig av foreldrenes økonomi. SV har som mål å integrere SFO og kulturskole i skoletiden, som del av en gratis, helhetlig skoledag. I mellomtiden vil SV redusere foreldrebetalingen for barnehage, SFO og kulturskole og samtidig gjøre ordningen med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt bedre kjent og lettere tilgjengelig.
Ordninger som barnetrygd, kontantstøtte og barnebidrag (inkludert bidragsforskudd) skal ikke føre til fratrekk i sosialstøtten. Bergen skal ikke ha et velferdssystem som legger opp til at barn skal måtte forsørge sine foreldre, og derfor skal barnas egen inntekt fortsatt holdes utenom beregning av sosialhjelp. Dette må gjennomføres konsekvent, slik at heller ikke klestillegget til barn kan settes lavere enn det som voksne mottar.
SV vil:
Har du innspill til teksten? Innspill, ideer og forslag mottas med takk.