Norge og verden står overfor to store utfordringer. Den ene er den globale klima- og miljøkrisen, som truer selve livsgrunnlaget vårt. Den andre er den økende ulikheten i makt og rikdom, som fører til avmakt, fattigdom og ekstremisme.
Et samfunn med små forskjeller er et bedre samfunn for alle. Det er et samfunn med større tillit og bredere støtte til demokratiske institusjoner og dermed også et samfunn som lettere greier å reagere i fellesskap mot trusselen fra klimakatastrofen.
Klimaendringene merkes nå virkelig i Norge. Ekstremvær, som flom, styrtregn og tørke, koster samfunnet enorme verdier. Fuglearter sliter med å tilpasse seg det endrede klimaet. Dyrearter går tapt.
Verden må bort fra fossil energi. Å fortsette med «business as usual» når allting kommer til å forandre seg, er en oppskrift på arbeidsledighet, industridød og økte forskjeller i framtiden.
I en slik situasjon er det avgjørende hvordan vi prioritere de store pengene, nasjonalt. Når de store pengene blir brukt til skattelette for de rike, så blir det strammere budsjett for fylker og kommuner, og mindre til felleskapet.
Og det er realiteten for Vestland. Trange ramme fra regjeringa gjør det generelt vanskelig å opprettholde tilbudet innen skole og velferd.
Samtidig ser vi at klimatrusselen kreve handling. Mens andre fylkeskommuner snakker om klimakutt, så halverer vi gamle Hordaland fylke sine egne utslipp i løpet av et par år. Dette er vedtak og politikk vi trenger mer av. Hurtigbåtanbudene, som et brett fleirtal sørga for et par uker siden, er «Grønn new deal» i praksis, ein politikk for klima, for omstilling i næringslivet og industri og arbeidsplasser.
Det er så riktig, men likevel så vanskelig, for utfordringen er i denne saken -budsjettet. Realiteten er at vi må kutte i størrelsesorden 400 millioner på grunn av ferjeanbudene og hurtigbåtanbudene. For det er her regjeringa må levere.
Ikke bare levere regjeringa et kommuneopplegg som i praksis innebære kutt, men de evner altså ikke å komme med midler til omstillinga. Rgjeringa er langt på overtid med å komme fremoverlente fylkeskommuner i møte med midler til nye ferjekontrakter. Det er uhørt at det er en enkelt fylkeskommune som skal ta det økonomiske ansvaret for klimaomstillingen selv, et vedtak et samla storting har bedt oss om å gjøre.
Når det kommer til de enkelte budsjettpostene:
Flertallet i det gamle Hordaland har i sin fireårsperiode prioritert billigere buss og flere avganger innenfor trange rammer. Og vi har lyktes. I 2018 reiste 14,9 millioner med Bybanen. Til sammen reiste 73 millioner med kollektiv i fylket, det er en formidabel økning. Det som er spesielt med dette budsjettet, er at det ikke har detaljene på dette, slik som tidligere år, fordi det er så mange millioner i spill i byvekstavtalen og bompengeforliket. Vi må derfor kom tilbake til prioritering av prisene på buss, om dette er på periodekort eller enkeltbillett, og akkurat hvor busstilbudet skal økes.
Men, en ting er jeg glad for at vi viderefører, og der er servicelinjen i Bergen, og inviterer til et spennende samarbeid med Bergen kommune for hvordan vi kan sikre denne videre, men også gi et bedre tilbud til flere.
Ellers. Det er klart at jeg har forståelse for at det er krevende for administrasjonen å få to fylkeskommuners økonomi til å henge sammen, men jeg har en forventning om at man i det framtidige arbeidet fra administrasjonen sin side skjeler til de politiske prioriteringene som blir gjort år over år. Her nevner jeg skolefrokosten, som flertallspartiene er enig om er et veldig godt tiltak for å hindre fravær, for folkehelse og for skolemiljø og fordeling. Når flertallspartia for 4 året på rad finner midler til å opprettholde det, så er det et ganske tydelig politisk prioritering. Det samme kan sies om miljøterapeuter og skolepsykologene, som også har blitt prioritert mange år på rad.
Til sist vil jeg si at jeg er glad vi har fått reversert en rekke små kutt innen kultursektoren, og spesielt glad for at vi har funnet midlar til både Robin Hood huset i Bergen, og til helsesenter for papirløse flyktninger. Det er fordeling, små midlar til de svakeste, men utrolig viktig betydning.