Ved fritt skolevalg i hele Trøndelag må fylkeskommunen velge mellom følgende strategier:
Bygge ut kapasiteten i Trondheim og andre byer, som svekker tilbudet i distriktene. Det å øke skolekostnaden i distriktene vil opprettholde tilbudene, men mangelen på elever svekker tilbudene og det mer desto lengre ut i opplæringsløpet.
Holde en fast kapasitet i byer og tettsteder. Dette vil i første runde føre til at byene får elevene med de beste karakterene, mens distriktene får elever med de svakeste forutsetningene for å gjennomføre opplæringen. Elevene vil i større grad falle fra og dermed ikke bidra til å opprettholde elevtallet på distriktsskolene, særlig på videregående trinn 1 og 2.
Fordelene med fritt skolevalg er i hovedsak knyttet til fordeler for enkeltelever. De fleste av systemvirkningene er negative. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Dette er det ikke dekning for i budsjettene til Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.
Konklusjon:
Den nye bestemmelse vil gripe inn i det fylkeskommunale selvstyret, og muligheten for å velge den løsningen som Trøndelag fylkeskommune anser best for å oppfylle oppdraget om å dimensjonere den videregående opplæringen. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag