– Ordfører, jeg må starte med klimasamlingen på fredag hvor blant annet fylkeskommunen sin rolle i klimaarbeidet var tema. Der presenterte Carlo Aall, professor og forsker i Vestlandsforskning, en oversikt over hvor lenge siden det var at Parisavtalen ble vedtatt. Det er altså tre år siden.
Så er det 29 år siden den første klimarapporten fra FNs klimapanel ble utgitt, og 124 år siden en svensk vitenskapsmann, Arrhenius, beskreiv klimaproblemene. Hva er gjort?
I 2008 ble klimaforliket inngått på stortinget, alle partiene utenom FrP var med på forliket, med mål om 0-vekst i biltrafikken. Noen av de viktigste punktene i forliket var at Norge skulle bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050, og Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport skulle fordobles under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken.
Nå er det bare noen uker igjen til 2020. Det har gått 12 år og vi diskuterer fortsatt nullvekstmålet. Vi har nå bare ti år på oss å redusere utslippene slik at vi unngår en temperaturøkning på over 1,5 grader.
Hva gjør vi i Rogaland?
Flertallet sier vi må kjøre på, bokstavelig talt. Både Rogfast og firefelts vei med 110 km/t mellom Kristiansand og Ålgård SKAL bygges, for enhver pris.
Professoren sa at noe av det som er løsningen framover er å feie for egen dør. Vi må gjøre kollektivtransporten fossilfri, og redusere mobiliteten.
Det betyr konkret at vi må reise mindre. Både lokalt og globalt.
Hvorfor skal vi bruke milliarder av kroner på veiprosjekt, finansiert av de som kjører, når målet er å redusere kjøringen? Husk at Rogfast, før den sprakk, lå på 16,8 mrd. Og ferjefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim ligger på 340 mrd. Før Rogfast sprakk. SV mener vi bør bruke fellesskapets penger, som finnes i begrenset opplag, på å gjøre kollektivløsningene fossilfrie. De diskuterer også alternativer til Hordfast i Hordaland, og ser på elektriske ferjer.
SV mener vi bør bruke anledningen til å se på alternative løsninger til Rogfast, med elektriske ferjer, slik som Tormod Haugstad foreslår i Teknisk Ukeblad. SV mener og at vi bør oppgradere veiene med vekselfelt til forbikjøring framfor å bygge nye store veier. Dette er både NAF og Trygg Trafikk enige i. Derfor fremmer vi to tekstforslag i dag om dette, i tillegg til det som er lagt fram i budsjettet.
Til orientering så deltok forsker Aall på Skype fra Sogndal.
SV ønsker å være framtidsrettet, og foreslår å opprettholde medlemskapet i Lyntogforum, og å øke kontingenten der fra 2021.
Vi ønsker ikke å øke prisen på kollektivtilbudet, og har satt av midler til dette i vårt alternative budsjett. Vi er i en tid hvor bilbruken øker, og prisen for å bruke bilen reduseres, mens prisen på kollektiv foreslås økt. Det er ikke framtidsrettet.
Vi ønsker også å få en sak på Miljøkortet, slik at alle i hele Rogaland kan velge å reise kollektivt, enkelt og billig, akkurat slik som ungdommene våre kan med Ungdomspasset. Første halvdel av 2019 økte salget av Ungdomspass med 12%. Vi ønsker også å utvide ungdomskortet til å gjelde til og med 23 år.
De som i dag betaler mest på bussen er de som ikke har anledning til å ha mobil hvor de kan bruke app, eller ikke har økonomi til å legge ekstra penger inn på et Kolumbuskort. Det er de som har minst som betaler mest, for de betaler et ombordstigningstillegg. SV ønsker å fjerne dette tillegget.
Det viser seg at hvis vi gjør det enkelt og billig å velge kollektiv, så velger flere det alternativet. Derfor er det også på tide at vi får en sak om studentrabatt på hurtigbåten, slik vi har det på bussene.
Vi ønsker heller ikke å kutte i hurtigbåttilbudet nå, men det må snart komme en avklaring fra staten på omfordeling eller endring av fordelingsnøkkelen for hurtigbåter. Ryfylke fortjener å få den avklaringen nå.
Så må vi også elektrifisere hurtigbåtene våre etter hvert som nye anbud skal inngås. Vi må se til Hordaland og Sogn og Fjordane, selv om de ikke er først med helelektrisk hurtigbåt, slik vi er i Rogaland, men de har definitivt bestilt flest båter.
SV tar klimautfordringene på største alvor. Vi har ikke en dag å miste i arbeidet med å redusere utslippene slik at vi unngår temperaturøkning på mer enn 1,5 grader.
Det handler ikke bare om klima, men også om artsmangfold. Derfor sier vi nei til nye store veianlegg som bygger ned natur og matjord. Vi er ikke 50 millioner mennesker her i landet, vi er litt over 5 millioner. Vi må lagene veiene som er tilpasset dette, og som i tillegg sparer naturen, samtidig som de er trafikksikre. Vi får nå ansvar for fylkesveiene, og ansatte i Vegvesenet som arbeider med fylkesveier. Det betyr at vi må gjøre de riktige prioriteringene framover. Vi må gjøre veiene våre rassikre, og vi må lage dem trafikksikre. Det betyr ikke firefelts vei, men veier med gul midtstripe.
Vi ønsker at flere skal sykle og gå. Da må vi prioritere å legge til rette for dette. Ikke fortsette å bygge nye veier finansiert med våre penger. Så vi må ta en fot i bakken og se framover, ikke gjøre som vil alltid har gjort. Der ligger det nye muligheter hvor vi bruker kompetansen fra industrien til omlegging. Nye elektriske ferjer, mer bærekraftig samfunnsutvikling og styrking av sirkulærøkonomi. Derfor prioriterer SV å gjøre stillingen til klimapartner om til en fast stilling. Samarbeidet med næringslivet i Rogaland blir avgjørende for at vi skal klare omstilling. Vi har dårlig tid, så vi må satse nå.
På fredag ble årets nyord omtalt – klimabrøl – de unge som protesterer med å brøle for et bedre klima. De unge brøler til oss som er gamle nok til å ta avgjørelser. De ber oss velge en bærekraftig framtid. For det er ikke tid til å vente på at de blir gamle nok til å være med å bestemme, som Greta Thunberg sa. Hun sa også denne uken, at vi snakker mye, men gjøre lite. Det mener vi i SV det må bli slutt på. Samferdsel er ett av våre ansvarsområder. Det er også den sektoren som bidra med mest klimagasser. Det er der vi må gjøre de rette prioriteringene nå.