open menu

Amund Røhr Heggelund

Stange SVs 1. kandidat til høstens kommunevalg.

Følg Amund på Instagram og følg Stange SV på Facebook.
Her kan du lese mer om Stange SV og finne deres valgprogram.

Amund Røhr Heggelund (25) er fra Tangen. Etter flere år i Oslo og på Svalbard lever han nå livets glade dager i et hus midt i skogen i Stange sammen med sin mann Geir.

Som utdannet innen sosiologi jobber Amund som samfunnskontakt og internasjonalt ansvarlig i den nasjonale paraplyorganisasjonen for ungdomshus og fritidsklubber. På fritiden, i den grad han har fritid, er han gjerne å finne på topptur, på hesteryggen eller på et kulturarrangement.

Amund er også leder av Innlandet SVs landbrukspolitiske utvalg.

Her svarer Amund på spørsmålet: «Hva er viktig for Stange de neste fire åra og hva er dine hjertesaker?»

Stange har store muligheter som kommunen ved inngangsdørene til Innlandet. Det er viktig å se mulighetene som ligger i dette, spesielt med tanke på arbeidsplasser og næringsliv. Det er samtidig viktig at vi tar hensyn til og er en aktiv pådriver for det grønne skiftet. Et grønt skifte må også skje lokalt.

Stange er en landbrukskommune, og det er derfor avgjørende at landbruket er en del av omstillingen vi står ovenfor. Dette gjør vi ved for eksempel å etablere et lokalt depot for sortering av landbruksplast.

I Stange er det 476 barn som vokser opp i vedvarende fattigdom. Dette er Stange nødt til å ta tak i de neste fire åra. Derfor må vi jobbe aktivt med strukturene som skaper fattigdommen, ved blant annet å fjerne barnetrygden fra beregningsgrunnlaget for sosial stønad, en boligpolitikk som gir grunnlag for flere til å komme seg inn på boligmarkedet, og et bredt spekter av arbeidsplasser. Samtidig må vi sørger for at de barna som rammes, blir rike på opplevelser gjennom en aktiv og inkluderende hverdag i skolen og på fritida.

Det er god kommuneøkonomi å sørge for at folk vil bo og jobbe i kommunen. Da mener jeg at det er viktig med et rikt og mangfoldig kulturliv som skaper sosiale møteplasser og liv i kommunen. I en geografisk stor kommune er vi nødt til å skape et fellesskap og sørge for at vi møtes på tvers.

En trygg oppvekst for alle barn og unge: Barnekonvensjonens artikler gir barn og unge rettigheter. Om dette ikke innfris på alle forvaltningsnivåer kan det ikke lenger kalles en rettighet og da svikter vi barna våre. Min aller største hjertesak er at alle barn og unge skal ha tilgang og mulighet til å utvikle seg i et samfunn og at ingen blir stående med lua i hånda på utsiden av fellesskapet.

Det er få ting som skremmer meg mer enn klimakrisa. Jeg får gåsehud av at vi alle kjenner konsekvensene, men at handlingene uteblir. Jeg vil ikke overlate en verden det ikke går an å leve på. Jeg er opptatt av at vi skal finne løsninger og bidragsmåter for kvinnen og mannen i gata og i kommunen. Løsningene bygges ikke bare i nasjonal politikk – vi kan alle gjøre noe.

En sosialisert forskjellsbehandling kan også sosialiseres bort. Jeg brenner for at likestilling skal være et faktum. At likekjønnede ekteskap ikke skal være et avvik, men et tegn på kjærlighet. At kvinners arbeid er verdt det samme som menns arbeid og at Ali og Ola får lov til å leie hender gjennom gågata.

Jeg er opptatt av at vi som innlendinger skal ta landbruket på alvor. Vi skal se hvilke muligheter som ligger der, som en del av det grønne skiftet, men også hvordan vi bygger et landbruk som det går an å leve av. Vi ser alt for mange som faller fra landbruket på grunn av dårlige betingelser og lønnsomhet. Vi må ta bonden på alvor og sørge for at «det umulige landet» også er produktivt i framtida.

Del dette Del dette på Facebook Del dette på Twitter