open menu

SV krever en helhetlig miljø og energipolitikk

Norge og miljøet trenger en helhetlig miljø og energipolitikk, som ivaretar klima og naturvernhensyn.

Norge og miljøet trenger en helhetlig miljø og energipolitikk, som ivaretar klima og naturvernhensyn. For SV handler dette først og fremst om mer tilrettelegging og stimulering til energisparing og effektivisering, men også om å ha en bevisst og styrt kraftutbyggingspolitikk, som ikke går på bekostning av grunnleggende naturvernhensyn.

Naturen har ikke bare en egenverdi, men gir oss også frisk luft, mat og medisiner. Det finnes mange økosystemtjenester som naturen yter uten at vi har et bevisst forhold til det, og disse er i stor grad avhengige av et økologisk funksjonelt biologisk mangfold. Et eksempel på naturtyper som er under press er myr, som blant annet er karbonlager, flomdemper og et matfat for insektsregulerende fugler. Likevel har det foregått en omfattende tørrlegging av myr i store deler av Nord-Europa med storflommer som følge. Et annet eksempel er kystlyngheiene. Dette er flere tusen år gamle kulturlandskap, som huser mange viktige arter. Den tetteste hubrobestanden i Europa lever i kystlyngheiene på Helgelandskysten. Kystlyngheien trues av gjengroing, skogplanting og nedbygging. Et tredje eksempel er ålegrasengene, som er levested for kysttorsk og renser vannet. Disse er truet av småbåthavner, brygger, industriområder, mudring, oppfylling, veibygging og forurensing.

Den globale utviklinga for biomangfoldet er tungt belagt i den vitenskaplige litteraturen, og en banebrytende studie i tidsskriftet Science, viste nylig at artene dør ut 1000 ganger raskere enn hva som er naturlig, og ti ganger raskere enn det vitenskapen har trodd til nå. Norge har ratifisert FN-konvensjonen for biologisk mangfold og har således forpliktet seg internasjonalt til å stoppe tap av biologisk mangfold. Det foregår i dag en storstilt utbygging av vann og vindkraftverk. Dette er en villet utvikling fra myndighetenes side, og ofte begrunnes det med klimahensyn. Det gjør at store deler av kraftbransjen i dag seiler under grønt flagg selv om det ofte er sterke pengeinteresser som ligger bak.

På grunn av el-sertifikatordningen har vi fått en markant økt utbygging av vannkraft, og da er det spesielt småkraftverk som utpeker seg i søknadsbunken hos NVE. I skrivende stund ligger det inne 598 vannkraftsøknader, hvorav 447 er småkraftverk (1 til 10 MW). Sammen med Nordland er Hordaland og Sogn og Fjordane utsatt for et spesielt stort utbyggingspress. For Hordaland ligger det inne 94 vasskraftsøknader (hvorav 62 er småkraftverk) i kø hos NVE, og BKK rapporterer at de har kjennskap til over 350 konkrete planer for nye kraftverk i sitt område. I Hordaland er det nå 14% gjenværende utbyggbare vassdrag  (4054 GWh). Fortsetter vi utbyggingen i samme tempo som de siste 5 årene vil alle vassdrag, forutenom det som er vernet, være utbygd innen 2042. Utviklingen har medført at bl.a. Naturvernforbundet ønsker å erstatte de såkalte grønne sertifikatene (el-sertifikatordningen) med hvite sertifikater, dvs at en vil premiere tiltak som sparer og effektiviserer energi heller enn å stimulere til økt energiproduksjon.

SV mener at det trengs en overordnet plan for utbygging av vindkraft, som tar hensyn til ulike områders naturverdier, og det trengs flere regionale planer. Vindkraftutbygging betyr bygging av turbiner, men også av anleggsvei og kraftlinjer. Ifølge Den Norske Turistforening har Staten gitt konsesjon til fire ganger så mange vindkraftverk som det som er forventet bygget i overskuelig framtid, og nesten ingen av planene avslås av hensyn til friluftsliv eller landskap. Utviklingen har medført at DNT nå mener det bør innføres en pause i tildeling av nye vindkraftkonsesjoner.

Norge er i ferd med å ofre mye verdifull natur uten at det legges en helhetlig energi og miljøpolitikk til grunn, annet enn at Norge skal bli Europas «grønne batteri» gjennom å forsyne Europa med norsk vannkraft. Krafteksport, bygging av flere utenlandskabler, elektrifisering av oljeplattformene og el-sertifikatordningen (grønne sertifikater) vil føre til ytterligere utbyggingspress på naturen vår, og det skjer uten at effektene av økt norsk fornybar energiproduksjon på europeisk kraftforbruk og klimagassutslipp er kartlagt. Allerede i dag påføres natur og friluftsliv store kostnader i form av tapte naturressurser, tapt naturglede og rekreasjon. Sistnevnte har stor betydning for folkehelsen, og ikke minst for arbeidsplassene innen turistnæringen.

SV vil:

  • At grønne (el-) sertifikater erstattes av hvite sertifikater
  • At eksisterende elsertifikat-ordning rettes inn mot nye fornybare energikilder, og at vannkraft taes ut av ordningen
  • Oppruste eksisterende vannkraftturbiner
  • At retningslinjer for småkraft og vindkraft oppdateres i tråd med ny plan og bygningslov og naturmangfoldloven
  • At nasjonale retningslinjer for vannkraft sees i forhold til naturmangfoldloven, særlig §8 (føre-var prinsippet), §9 (kravet om kunnskapsbasert forvaltning) og §10 (kravet om samlet vurdering).
  • At det lages en samlet vurdering når søknader sendes ut på høring i form av “småkraft-pakker” fra NVE.
  • At det lages en overordnet plan for utbygging av vindkraft, som tar hensyn til ulike områders naturverdier
  • Offshore vindkraft bør få et like fordelaktig skatteregime som det oljeindustrien har i dag
  • At det blir gitt en avklaring fra myndighetenes side på hvordan energibehov skal avveies mot andre samfunnsinteresser.
  • Satse på et mest mulig desentralisert energiforsyningssystem fremfor utbygging av kraftverk
  • Styrke kartlegging av biologisk mangfold for å øke kunnskapsgrunnlaget som ligger bak kraftpolitikken
  • Gå mot alle nye kraftlinjer som går gjennom urørt natur, naturreservat eller andre verneområder.
  • At universitetene og høyskolene tar samfunnsansvar som offentlige forskningsinstitusjoner, og setter klare krav til at forskning tilknyttet institusjonene forholder seg til to-gradersmålet.

Vedtatt på Hordaland SV årsmøtet 14. – 15. februar 2015

Del dette Del dette på Facebook Del dette på Twitter