open menu

Kapittel 12: Internasjonal solidaritet

En Grønn ny deal kan ikke begrenses til Norges grenser. Klimaendringene rammer allerede verdens fattigste hardest, og vi vet at den vil forverres i årene som kommer. De rike landene, Norge inkludert, har det store historiske ansvaret for klimaendringene, og størst kapasitet til å bidra til å håndtere klimakrisen. En politikk for klimafinansiering må ta opp i seg Norges historiske utslipp og ansvar for verdens utslipp gjennom eksport av olje fra Norge som har sørget for at vi har opparbeidet oss et enormt fond som sikrer fremtidige pensjoner. Og den må svare på våre forpliktelser i Parisavtalen om å øke støtten til finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. Vi må ha som mål å nærme oss Norges rettferdige andel av klimafinansieringen.

Koronakrisen har vist oss hvor viktig den langsiktige bistanden er for å nå målene i bærekraftagendaen. I kjølvannet av koronakrisen kan vi frykte en rekke andre kriser, økte gjeldsbyrder i utviklingsland, store stans i matforsyning og –produksjon, og en overbelastning av helsesystemene, blant annet. Den krevende situasjonen verden står ovenfor gjør at vi må ha mange tanker i hodet samtidig, og ikke kutte i støtte til arbeid som oppnår viktige framskritt for å flytte penger til klimafinansiering. For å unngå en negativ spiral er det derfor viktig at klimafinansieringen øker kraftig fram mot 2030, og at den ikke går på bekostning av annen bistand. Det er også viktig at mer av klimafinansieringen skjer som støtte og ikke lån. Vi må forhindre en situasjon hvor håndteringen av klimakrisen leder oss ut i en ny gjeldskrise.

En nylig gjennomgang av norsk klimafinansiering viser at den totale norske klimafinansieringen har gått ned fra 4,9mrd i 2014 til 3,8 i 2018. Vi må komme tilbake på sporet med å øke, ikke redusere norsk bidrag til klimafinansiering.

SVs viktigste prioriteringer i arbeidet med å trappe opp klimafinansieringen bør være:

  • Hindre tap av natur – ved å øke regnskogmidlene og vurdere tilsvarende fond for andre naturtyper
  • Omlegging til fornybar energi i utviklingsland – og hindre utbygging av nye kullkraftverk og annen fossil energi
  • Øke støtten til klimatilpassing betydelig, spesielt for de fattigste landene. Dette bør skje på en måte som øker landenes motstandsdyktighet mot klimakrisen
  • Sørge for at handelspolitikken tar hensyn til miljø og klima
  • Diskutere hva som skal være Oljefondets rolle for grønn omstilling

Beskytte regnskog og hindre tap av natur

I klimakampen som i andre kamper er det enkle ofte det beste. Regnskogmidlene er en av de viktigste og mest vellykkede utenrikssatsingene til Norge på miljøfeltet. Vi har erfaring og kompetanse med å bevare en type natur i andre land.

Hvis en ønsker å øke klimabistanden, så er dette en kanal som kan absorbere mye raskt og som vil ha en klimaeffekt og samtidig bevare truet natur. Selv om Norge gir mye penger, er det på ingen måte fullfinansiert og det er stort potensiale for å øke ordningen. I dag går 2% av den internasjonale klimastøtten til skog. Flere andre land øker sin støtte til skogbevaring noe, men Norge er i en særstilling i sin store prioritering av skogpenger innen klimafinansiering. Dette er en måte å oppskalere raskt på som vi vet fungerer, og er et kompetanseområde for Norge.

Forslag:

  • Øke overføringen til regnskogsmidlene kraftig. 
  • Bevare regnskogen i tillegg til egen klimainnsats. Vi vil arbeide for at finansiering av regnskogbevaring ikke blir en del av kvotemarkedet, og ikke brukes av industriland for å unngå kutt i egne utslipp. Offentlige innkjøp skal av varer skal ikke bidra til tap av regnskog

FNs naturpanel kom i 2019 med en svært alvorlig rapport om konsekvensene for naturen og for menneskene om vi mister urørt natur og arter i det tempoet vi har gjort de siste 100 årene. Klimaendringene er en av faktorene til nedbyggingen av natur, det andre er disponering av areal.

Regnskogsfondet er rettet mot en naturtype, men det er behov også for bevaring av andre naturtyper utover regnskog. Utgangspunktet for modellen er den samme som regnskogsmidlene, hvor noen betales for å gjøre noe annet enn å ødelegge den konkrete naturtypen. Støtteformålet må ivareta kravene til god og forsvarlig bistand. Dette gjøres allerede til en viss grad under paraplyen til regnskogmidlene. Det bør likevel opprettes et nytt fond som har en tydelig for bevaring av andre naturtyper. Et slikt fond kan også ha til formål å støtte opp om restaurasjon av natur.

Forslag:

  • Utrede opprettelse av et fond for bevaring av andre naturtyper etter modell av regnskogsmidlene. Det må finansieres som en del av en økt satsing på klimabistand.

Fond for å erstatte nye kullkraftverk med fornybar energi

Det bygges fremdeles mange nye kullkraftverk i verden, og spesielt i utviklingsland. Det har lenge vært lansert flere løsninger for å få vridd disse investeringene over på fornybar energi der det er mulig.

Ett forslag er å lage et fond som vil erstatte planlagte kullkraftverk og annen fossil energi med utbygging av fornybar energi. Det er en del utfordringer knyttet til en slik modell, som må utredes før en kan iverksette prosjektet. En viktig forutsetning er at en slik avtale med et annen land må inneholde konkrete politiske forpliktelser for beregning av støtte. Et slikt fond som har et mål om å redusere behovet for utbygging av nye kullkraftverk vil kunne ha en politisk rolle som pådriver for fornybar energi.

Forslag:

  • Utrede en modell for et fond som skal ha som formål å minske behovet for utbygging av fossil kraftforsyning i utviklingsland.
  • Hindre at utbygging av fornybar energi blir finansiert hovedsakelig som lån som kan bidra til uhåndterbare gjeldsbyrder i fattige land.

Støtte til klimatilpasning og å bygge motstandsdyktige samfunn mot klimaendringene

Klimaendringene fører allerede til mer ekstremvær: flere og kraftigere orkaner, lengre tørkeperioder eller mer regn. Konsekvensene av klimaendringene blir ikke bare bestemt av hvordan klimaet endrer seg, men også hvor sårbare og forberedte vi er. Klimatilpasning handler om å investere i løsninger som demper virkningene av klimakrisen. Andelen av klimatilpasning som del av den totale klimafinansieringen som Norge gav i 2018 var 10%. De fattigste landene er også de som får minst av denne støtten, til tross for at klimaendringene vil ramme noen av dem hardest. Vi har fremdeles en lang vei å gå for å balansere støtten til utslippskutt og klimatilpasning.

Forslag:

  • Øke støtten til klimatilpasning i fattige land betydelig, og sørge for at det skjer via kanaler som prioriterer de fattigste landene.

En handelspolitikk som tar hensyn til klima

EFTA-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein ble høsten 2019 enige om en frihandelsavtale med Mercosur-landene Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay. Den ble undertegnet mitt under en krise i spesielt Brasil med mange store skogbranner i Amazonas. Brannene var delvis forårsaket av mindre regnskogsvern og økt planlagt nedbrenning av regnskog for å øke arealene for å produsere soya og kjøtt. Flere andre land inngikk ikke en slik avtale for å presse Brasil til å snu i regnskogspolitikken og bevare mer av skogen.

Dette viste hvor viktig det vil være å kreve miljøstandarder i handelsavtaler som inngås mellom land før oppstart av forhandlinger. Alle handelsavtaler må inneholde konkrete målsettinger for klima og forutsetninger for produksjon som er klimavennlig. En viktig erfaring fra prosessen med Mercosur avtalen er at disse må på plass før ratifisering, og inngå i en offentlig debatt før undertegnelse. Mercosur-saken og handelsavtalen med Indonesia lærte oss at avtalene er lite verdt for å få politiske gjennomslag for miljø i det de er signert og ratifisert. Prosessen fram mot ratifisering er tidspunktet hvor en kan forhandle om de viktige grepene. Ellers blir det kun erklæringer og visjoner, men ikke konkrete forpliktelser og politikk.

Det må også i større grad være tenkt bistand i sammenheng med handelsavtaler. F eks krav om å stoppe avskoging, men samtidig gi bistand til å utvikle alternativene i landbruk og andre næringer.

Det er nødvendig å ha en større demokratisk kontroll og rammeverk rundt inngåelse av handelsavtaler. Det er nødvendig å lage et politisk rammeverk hvor alle handelsavtalene som skal inngås skal ta hensyn til å oppnå Paris-avtalen for klimakutt, det skal ha krav knyttet til sikring av menneskerettigheter i tråd med konvensjonene og krav for å opprettholde kravene i ILO-konvensjonene for arbeideres rettigheter. En slikt rammeverk må utvikles og vedtas av Stortinget.

I dag får Stortinget ikke innsyn i avtaler før de skal ratifiseres og det ikke er store muligheter for endring. En mulighet er å få på plass en handelspolitisk redegjørelser hvert år etter modell av den utenrikspolitiske redegjørelsen. Der kan Stortinget vurdere om de er i tråd med rammene som er satt.

  • Stortinget må sette opp politiske rammer for handelsavtaler hvor det settes bindene mål for klima, sikring av menneskerettigheter og oppfølging av ILO-konvensjonen.
  • Stortinget må få en handelspolitisk redegjørelse på samme måte som en utenrikspolitisk redegjørelse.

Oljefondets rolle

Statens pensjonsfond utland (SPU eller Oljefondet) gjør at vi kan bruke mer penger over statsbudsjettet for å investere i velferd og infrastruktur, med et betydelig lavere skattenivå, enn vi ellers hadde kunnet. Riktig forvaltet vil oljefondet kunne bidra til velferd og investeringer i mange generasjoner framover.

Vi må ha et langsiktig perspektiv når vi skal vurdere hvordan forvaltningen kan bli best mulig. Fondet skal ikke være et politisk verktøy, som endrer investeringsstrategi hver gang Norge endrer regjering, der en rødgrønn regjering vil kunne prioritere klimaprosjekter mens en borgerlig regjering vil kunne se seg tjent med økte våpeninvesteringer eller svekke de etiske kravene.  Det er ikke verden eller Norge tjent med. 

Samtidig er oljefondet svært langsiktig, og vil tjene på å investere i en bedre verden. Det er lite økonomisk gevinst å hente i en verden med mange autoritære regimer eller som står på randen av økologisk kollaps. Med sin størrelse og tidshorisont er fondet nødt til å ta hensyn til hvordan investeringene de gjør, påvirker økonomien og omverdenen på sikt. I tillegg er det viktig at investeringene skjer innenfor akseptable etiske rammer. Dette var bakgrunnen for at SV var en pådriver for å etablere de etiske retningslinjene for oljefondet.

Fondet tilhører det norske folk og må derfor forvaltes på en måte som det brede lag av befolkningen kan slutte opp om. Målet om å oppnå høyest mulig avkastning til moderat risiko ligger fast, samtidig som det skal ligge et etisk rammeverk til grunn.

Investeringer i fornybar infrastruktur i sør

Vi ønsker å gradvis åpne for investeringer i fornybar infrastruktur i sør. Dette er i tråd med Norges banks egne anbefalinger for å utvide investeringsuniverset til fondet, og dette fikk også tilslutning i Stortinget i forbindelse med behandlingen av meldingen om Statens pensjonsfond i 2019.

Denne utvidelsen av investeringsuniverset skal ligge innenfor det såkalte miljømandatet for oljefondet. Dette ble i samme innstilling utvidet til intervallet 30-120 mrd. kroner. Det er satt en øvre grense på unotert infrastruktur 2 pst. av fondet. Regjeringen la også opp til at hovedstyret i Norges bank kan legge rammene for investeringer i framvoksende økonomier, noe SV er positive til. 

Det er helt nødvendig å utvide miljømandatet betydelig framover. Både for å kunne øke investeringene i fornybar infrastruktur, men også for å slik kunne øke de totale investeringene i miljøteknologi og -løsninger. 

Forhåndsfiltrering

Oljefondet har lenge har vært i front globalt med en ansvarlig og langsiktig investeringsstrategi. De siste årene har vi imidlertid sett en utvikling der stadig flere internasjonale pensjons- og investeringsfond går lenger enn oljefondet i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker den økonomiske veksten på sikt.

Etiske risikovurderinger og vurderinger av klimarisiko før investeringer gjøres kan være en god strategi for fondet på lengre sikt. Slik forhåndsfiltrering kan gjøres ut fra vurderinger av land og/eller sektorer. Også Etikkrådet har pekt på at et alternativ som bedre vil sikre at investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene, ved at man har en større grad av etiske risikovurderinger før inkludering av nye markeder.

Forslag:

  • Målsetningene i Parisavtalen må ligge til grunn for oljefondets investeringer. Klimakriteriet for utelukkelse må følges opp og overholdes
  • Øke rammen for miljømandatet 
  • Øke investeringene i fornybar infrastruktur
  • Trekke oljefondet helt ut av all fossil energi 
  • Styrke Etikkrådet 
  • Åpne opp for økte investeringer i framvoksende markeder, dersom en samtidig ivaretar menneskerettigheter, åpenhet og ansvarlig og etisk forvaltning. 
  • På sikt innføre forhåndsfiltrering i Statens pensjonsfond utland, hvor selskaper vurderes særlig med vekt på etiske risikovurderinger og vurdering av klimarisiko før investeringsbeslutning fattes

Del dette Del dette på Facebook Del dette på Twitter