Lokaldemokrati i krisetider

Publisert av: aase.refsnes Publisert: 18. september 2020
Oppdatert: 05. juli 2023
Lesetid: ca. 2 min

Av Janne Grøttumsbråten.

I krisetider trenger vi mer, ikke mindre demokrati. I Asker har vi dessverre fått mindre demokrati under koronapandemien.

Ikke lenge etter at Norge stengte ned 12. mars, vedtok formannskapet i Asker å avlyse alle møter i hovedutvalgene og overføre all myndighet til formannskapet. Dette i strid med Kommunal- og moderniseringsdepartementets hasteforskrift som åpnet for fjernmøter, og føringene fra kommuneorganisasjonen KS om at politiske møter burde opprettholdes digitalt.

Kommunestyremøtene ble opprettholdt digitalt frem til sommeren, men politisk og administrativ ledelse var klar på at de ikke ville ha kapasitet til å forberede saker som normalt og at utsettelse av planlagte saker måtte påregnes.

Asker har som de fleste andre kommuner, satt såkalt krisestab under koronapandemien. Forskjellen på Asker og mange andre kommuner er at kriseledelsen har vært operativ hele tiden uavhengig av smittesituasjonen, mens man i andre kommuner kun har satt krisestab ved lokale utbrudd.

Som folkevalgt og medlem av utvalg for velferd, er det en selsom opplevelse over tid å være satt så til de grader på sidelinjen i håndteringen av den største helsekrisen i kommunen siden spanskesyken. 

Og selv om kommuneloven er klar på at kriseledelsen ikke er et folkevalgt organ hvor det kan fattes beslutninger, så er det nettopp det kriseledelsen i Asker har gjort på løpende bånd. 

Krisestabens funksjon er å oppdatere seg på situasjonen og drøfte hva som bør gjøres i den oppståtte situasjonen. Når krisestaben er enige om hva som bør gjøres, må de vurdere hvem det er som kan ta beslutningene

Viktige vedtak om omdisponering av helsepersonell og nedstengning av tjenester er gjort uten at avgjørelsene er brakt inn for kommunestyret eller annet folkevalgt organ. 

Spesielt kriseledelsens omdisponering av helsesykepleiere fra skolene og nedstengning av tilbud til alvorlig psykisk syke og rusmisbrukere har vært kontroversielle beslutninger uten politisk forankring.

I sommer gikk det nesten to måneder – fra 26. juni til 21. august – uten at vi som folkevalgte engang ble oppdatert med orienteringer fra kriseledelsen. 

Etter sommeren har ordfører i Asker Lene Conradi åpnet for fysiske møter i kommunestyret, men ikke villet legge til rette for at folkevalgte i risikogrupper kan opprettholde sine rettigheter og plikter digitalt.

Dette til forskjell fra ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krog, som i Budstikka i august uttalte at det er viktig å ta hensyn til de folkevalgte som er i en situasjon som gjør at det ikke er tilrådelig å komme sammen med andre, sitat: Vi kan ikke tvinge dem til å melde forfall på grunn av smittesituasjonen, derfor er det riktig å holde kommunestyremøtet på Teams.

Ikke engang delte møter hvor representanter i risikogrupper kan delta digitalt vil ordfører i Asker legge til rette for. Dette til tross for at kommuneloven åpner for dette hvis møtet settes som fjernmøte.

SV fremmet derfor under kommunestyrets møte 8. september forslag om at alle politiske møter i Asker kommune avholdes som fjernmøter så lenge smittevernhensyn for covid-19 gjelder, men det fikk kun stemmene til SV og Rødt samt én fra MDG.