Mestring av egen livssituasjon ?

Publisert av: aase.refsnes Publisert: 09. juni 2020
Oppdatert: 05. juli 2023
Lesetid: ca. 2 min

Mening

Martin Berthelsen

Gruppeleder Asker SV

Forslag til kommuneplanens samfunnsdel sluttbehandles i Asker kommune 9. juni. Kommuneplanen skal være et fundament for kommunens videre utvikling fram mot 2032.

Det er mye positivt å si om forslaget. Det er konkrete mål som angis, «dette skal vi oppnå», med tilhørende strategier, «slik skal vi gjøre det». FNs bærekraftsmål ligger til grunn, og planen er i hovedsak formulert på en måte som de fleste opplyste og framskrittsvennlige mennesker vil bifalle.

Men det finnes unntak. I siste del av dokumentet, «Handlingsdel», drøftes utfordringene med å nå bærekraftsmålene nærmere. «Klimaendringene er alvorlige, det forventes lavere økonomisk vekst, andelen yrkesaktive faller, vi får flere eldre og økende sosial ulikhet i samfunnet vil kunne føre til redusert folkehelse og samfunnssikkerhet» står det, og dette er formulert lenge før pandemien tok oss. «De demografiske endringene med reduksjon av antall yrkesaktive pr. innbygger med bistandsbehov» er en klar utfordring hvis en tar for gitt at pensjonistene kommer til utgjøre en økende byrde. «Innenfor helse- og omsorgstjenestene videreføres arbeidet med å stimulere til en mer aktiv bruker- og pårørenderolle, hvor løsninger jobbes fram sammen med brukeren og brukerens nettverk og nødvendig innsats innsettes tidlig for å forebygge økende sykdomsbyrde», uttrykkes det. Ja, forebygging er bedre enn behandling. Nye boformer foreslås, der eldre kan få tilsyn og stell av familie og hverandre, og ikke ligge til last for kommunen.

Det er uten tvil behov for nye måter å tenke på når det gjelder pleie og omsorg, men jeg skal la denne diskusjonen ligge. Det er utsagnet på side 78 «Målet er at innbyggerne i størst mulig grad skal mestre egen livssituasjon ved å skape gode løsninger og tiltak sammen med kommunen og relevante aktører i nærmiljøet og sivilsamfunnet» som gir meg grunn til å være betenkt.

Det er ikke mangel på evne eller vilje å «mestre egen livssituasjon» som gjør at mennesker trenger bistand, slik formuleringen kan forstås. Ønsket om å klare seg selv, og ha en livsutfoldelse på lik linje med andre er den viktigste menneskelige drivkraften. Noen ganger faller ikke alt på plass, og i noen tilfeller må offentlige tjenester kunne dekke de fleste behov hos mennesker med bistandsbehov.

Det kan by på utfordringer, som noen ganger gir seg utslag i uverdig budsjettstrid. Kommunens vedtatte verdiformulering «raus, nær, modig, skapende» er neppe mer relevant på noe annet område enn velferdspolitikken. Det er en primæroppgave for kommunen, og ikke uspesifiserte «relevante aktører» å yte hjelp til mennesker med sosiale og medisinske vansker av ulike slag. Kvaliteten på den offentlige velferden er avgjørende for hvor høyt kommunen skal rangere på en kvalitetsskala. Asker kommune må ha et velferdstilbud vi kan være stolte av!