Av Hilde M. Løkken Røyken og Hurums Avis
– Den politiske ledelsen i Asker er ikke interessert i å sette seg inn i sakene til Anita-Elisabeth Bjørklund og Michael Nuth, sier Janne Grøttumsbråten.
Grøttumsbråten (SV) har engasjert seg i begge sakene. Hun tok opp både Grønlund og Nuths saker i møte i hovedutvalget for velferd 22. januar. Før møtet kontaktet hun kommunedirektør Lars Bjerke og direktør for velferd Aud Hansen og ba om en redegjørelse for begge sakene.
– Jeg ønsket at vi politikere skulle få bedre innsikt i hvorfor administrasjonen i Asker kommune har handlet som de har gjort i begge disse sakene, sier Grøttumsbråten.
Politikerne valgte å lukke møtet mens virksomhetsleder Anne Cathrine Garder redegjorde for de to sakene.
– Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor de lukket møtet, for det ble ikke gitt noen opplysninger om personlige forhold ut over det som er kjent gjennom media, sier Grøttumsbråten.
Grøttumsbråten er oppgitt over hvordan sakene ble mottatt i hovedutvalget for velferd.
– Det var en trist oppvisning i hvordan politisk ledelse og administrasjon i Asker står skulder ved skulder. Det var ingen av posisjonens representanter i utvalget som viste noen som helst interesse for å komme til bunns i at to unge mennesker har blitt fratatt BPA-ordningen sin. De bare roste administrasjonen for en grundig redegjørelse. Og det ble sagt at de har full tillit til at administrasjonen har gjort jobben sin på en god og grundig måte, forteller Grøttumsbråten.
Videre sier hun:
– Det ble faktisk sagt at vi politikere verken er saksbehandlere eller rettsinstans og ikke har noen rett til å blande oss. Da har man totalt misforstått de folkevalgtes rolle. Vi har både har en styringsrolle og en ombudsrolle, og vi gjør faktisk ikke jobben vår hvis vi ikke fører kontroll og tilsyn med det kommunale apparatet og er et bindeledd til innbyggerne.
Hun forteller at en representant fra Høyre også satte spørsmålstegn ved hennes habilitet i de to sakene.
– Vedkommende mente det borget for mistillit, siden jeg har vært i dialog med både Nuth og Bjørklund. Men min oppgave som folkevalgt er jo nettopp å kunne bringe saker til torgs for dem som faktisk har valgt meg, påpeker hun.
– Jeg følte meg kneblet og rett og slett truet i dette møtet, da jurist Trine Groven i Asker kommune informerte om at brudd på taushetsplikten kan føre til fengsel i tre år, sier Grøttumsbråten.
Jurist Trine Groven benekter påstanden om at Asker-politikere er «truet til taushet».
– Det stemmer ikke. Utvalgsleder ba meg redegjøre for reglene for taushetsplikt. Det gjorde jeg, og jeg sa blant annet at ved grove brudd på taushetsplikten er strafferammen faktisk tre år, sier Groven.
Hun er klar på at hun mener saksbehandling som gjelder enkeltpersoner ikke bør skje i full åpenhet.
– Da er det ulike hensyn som står mot hverandre. I slike tilfeller trumfer taushetsplikten pressens behov for innsyn, sier Groven.
Anita-Elisabeth Bjørklunds advokat, Helge Hjort, underbygger det Grøttumsbråten sier.
– Måten Asker kommune behandler sine mest sårbare innbyggere på – slik behandler de også politikerne – i dette tilfellet Janne Grøttumsbråten, sier han.
Bjørklunds sak har også tidligere vært behandlet politisk i Asker.
– Den var oppe i helse- og sosialutvalget i fjor. Men når Asker kommune skal se på en sak på nytt og nye argumenter skal tas med i betraktningen, får det dem bare til å sementere det de mente fra før. Det er til de grader forutbestemt hvordan det skal gå, sier advokaten oppgitt.
Hjort førte i 2019 også en annen sak mot Asker kommune. Også her gjaldt det en ung, funksjonshemmet person.
– Denne saken ble tatt under politisk behandling på grunn av svært stor mediedekning. Jeg ble invitert til å være til stede da saken skulle behandles i formannskapet. Møtet ble lukket. Også her endte det hele med at formannskapet tok avdelingslederens redegjørelse til orientering. Med andre ord: «Denne ballen legger vi død». Jeg fikk overhodet ikke lov til å uttale meg, forteller Hjort.
Advokaten reagerer på det han kaller et usunt samhold mellom politisk ledelse og administrasjon i Asker kommune.
– Dette er veldig alvorlig. Asker-politikerne har tette bånd til administrasjonen. I saken som gjelder Bjørklund ser vi et grelt eksempel på nettopp dette, sier han.
BPA er lovfestet i Norge fra 2015 gjennom den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven.
Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.
BPA er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse.
For å ha rett til å få bistanden organisert som BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. Er hjelpebehovet ditt mellom 25 og 32 timer per uke, har du rett til BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere at BPA-organisering vil være vesentlig dyrere for kommunen sammenliknet med de ressurser kommunen ellers ville brukt på tjenestetilbud til deg.
Kommunen vurderer bistandsbehovet, og skal i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker vurdere om det skal tilbys tjenester i form av BPA.
Når praktisk bistand og opplæring organiseres som BPA, er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt.
Praktisk bistand omfatter hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i husholdningen, og personlig stell. Hjelpen kan gis både i og utenfor hjemmet.