Bruk og kast

Norge er på avfallstoppen i Europa. Mer enn 90 prosent av verdens ressurser blir bare brukt én gang. I Norge kaster vi nesten 98 prosent av ressursene våre etter å ha brukt den én gang. Til sammen har nordmenn trolig mer enn 10 millioner mobiltelefoner liggende ubrukt i skuffen hjemme, og hver dag kvitter vi oss med mer enn 50 tonn klær. Hvis alle i verden skulle hatt det samme forbruket som oss nordmenn, hadde vi trengt mer enn tre jordkloder. Vårt ressursforbruk er ikke bærekraftig.

Avfallsforebygging og ombruk er de viktigste tiltakene for å gå fra bruk og kast til en sirkulær økonomi. SINTEF har regnet på potensialet for nye arbeidsplasser og verdiskaping i Norge som følge av økt reparasjon, ombruk, lengre levetid og bedre kvalitet på produkter som elektronikk, tekstiler, møbler, batterier, byggevarer og plastemballasje. Økt reparasjon og lengre levetid på elektronikk og elektronisk utstyr kan gi en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk og øke verdiskapingen med ti milliarder kroner. Økt ombruk kan gi en netto jobbtilvekst på 5000 årsverk og øke verdiskapingen med seks milliarder kroner. Tilsvarende kan oppnås også ved økt gjenvinning. Økning av varers kvalitet og levetid vil gi en netto jobbtilvekst på 1000 årsverk og øke verdiskapingen med 1,7 milliarder kroner. Ifølge modellen vil pengene nordmenn sparer på redusert nykjøp av tekstiler gå til etterspørsel som øker produksjonen i andre næringer.

SV mener vi må stille strengere krav til at produkter skal kunne leve lenger, resirkuleres og repareres. Og myndighetene må legge til rette slik at det blir lettest mulig for forbrukere, leverandører, produsenter og forhandlere å velge grønne og bærekraftige løsninger. Det er behov for en tiltakspakke mot sløsing.

SV vil:

Emner