Heltid

I store deler av arbeidslivet jobber folk mindre enn de vil og kan. Det er et alvorlig problem. Det gjør økonomien vanskelig for mange.  Og det er et av våre største likestillingsproblemer.

Hele og faste stillinger burde være normen for et skikkelig arbeidsliv. Men sånn er det ikke. Blant dem som gjør noen av de viktigste omsorgsoppgavene rundt omkring i landet er deltid regelen, ikke unntaket. Og mange jobber deltid rett og slett fordi jobben er for tung til å jobbe fullt. Det er et alvorlig faresignal at en hel arbeidsgruppe i landet ikke orker å stå i jobben sin. Og det burde føre til endring.

Deltidsansatte med små stillinger kan ofte ikke leve på denne lønnen. Mange må derfor jobbe som ringevikar i tillegg til deltidsstillingen sin for å kunne betale regningene sine. Om en deltidsansatt varsler om problemer eller blir syk, kan hun fort havne langt nede på ringelisten. Livet blir uforutsigbart for veldig mange mennesker.

Heltid er heldigvis det som er vanlig i det norske arbeidslivet. Men ikke i alle deler av det. Dessverre er norske kommuner jevnt over dårlige på å få til heltid for sine ansatte. Alt for mange i kommunesektoren er ansatt deltid.

I kommunal helse, pleie og omsorg er situasjonen dårligere. Dette er sykepleierne og hjelpepleierne som tar vare på de eldre i hjemmetjenesten og på pleiehjem. Det er hjemmetjenesten som kjører ut og hjelper våre eldre i sine hjem så de kan få en verdig alderdom på deres egne premisser. Det er skolehelsetjenesten som sjekker hvordan det går med barna våre. For helse, pleie og omsorg er andelen heltid kritisk lav i hele Norge. To av tre jobber deltid.

Kvinner, og særlig de med kort utdanning, er overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Denne skjevheten bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller, og begrenser kvinners og menns valgfrihet ikke bare i arbeidsmarkedet, men også i familieliv og utdanning.

SV vil:

Emner