Formuesskatt

Ulikheten i Norge er langt større enn mange tror. De ti prosent rikeste i Norge eier over halvparten av all nettoformue i følge Statistisk sentralbyrå. Forskjellene i formue er nå på høyde med Storbritannia, og større enn i land som Spania, Frankrike og Italia.

Når formue blir konsentrert i hendene på noen få, betyr dette også at makt samles på færre hender. Selv om kun et lite mindretall betaler formuesskatt, for eksempel, har dette vært et av de mest diskuterte temaene i norsk politikk. Dette handler om at mektige aktører greier å sette dagsorden, for eksempel gjennom å sponse tenketanker og partier på høyresiden.

Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for å hevde at formuesskatten er et problem for økonomien som helhet. Regjeringen klarer heller ikke å dokumentere noen positiv effekt av at formuesskatten er senket med 7 milliarder kroner. Derimot er det dokumentert at de 1000 rikeste personene til sammen har fått over 1 milliard kroner i skattekutt på grunn av lavere formuesskatt. De tusen rikeste har altså fått over en million kroner hver i lavere årlig skatt.

Formuesskatten i 2020 er på 0,85 prosent, med et bunnfradrag på 1,5 mill. kroner. Aksjer og driftsmidler får en rabatt på 25 prosent i tillegg.

SV foreslo i vårt alternative statsbudsjett for 2020 å øke formuesskatten tilbake til 1,1 prosent og fjerne aksjerabatten. I tillegg foreslo vi et tilleggstrinn på 0,2 prosent for formue over 20 mill. kroner.