Når finansnæringen ber om hjelp fra staten, må dens ledere også akseptere at staten går inn med reguleringer og driver motkonjunkturpolitikk. Når investorer og spekulanter har danset rundt gullkalven uten høyde for at finansboblen kan sprekke, må myndighetene gripe inn ved å innføre lønns- og priskontroll, regulere unaturlig konjunkturfremgang og bremse enhver form for uhemmet spekulasjon. Staten må gjennom lov og regulering styre finansnæringen. Oppskriften finnes i reguleringspolitikken myndighetene med sin statskapitalisme lanserte i årene før krigen og videreførte under gjenreisningen. Den gang var det viktig at arbeid og kapital fant felles løsninger gjennom en planøkonomi som hindret at bank og finans levde på siden av nasjonaløkonomien. Dagens styringsmodell vil se annerledes ut, for kontroll og regulering må skje i samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Derfor må regjeringen ta skattemessige grep som snur utviklingen mot mer rettferdig fordeling, gå inn med milliarder til sysselsettingstiltak og garantere for sårbar industri. SV vil derfor bruke mer av oljepengene til å sikre velferdsstaten. Dette er god motkonjunkturpolitikk fordi den styrer pengestrømmen dit arbeidsplassene er.

En av USAs største økonomer, John Kenneth Galbraith uttalte i 2001: "Vi lever i en veldig egoistisk tid. Det er mange rike mennesker som finner det bekvemt å glemme de fattige. I et rikt land som vårt, trenger vi et sikkerhetsnett som holder hver enkelt over fattigdomsgrensen. Som liberaler bekymrer jeg meg for kapitalismens oppvåkning, og hvordan den kan påføre de fattigste blant fattige smerte." Derfor kan Kristin Halvorsen innkassere en betydelig sosialistisk gevinst når liberalister som Jens Ulltveit-Moe og Arne Skauge applauderer finanspakken hun la fram 8. februar.

Valget står mellom kapitalisme eller sosialisme. Et godt samfunn trenger en stabil økonomi som fungerer for å ivareta innbyggernes behov. Men under den økonomiske globaliseringen som har funnet sted siden tusenårsskiftet har penger og verdier stått i fokus istedenfor mennesker og medmenneskelighet. Et godt samfunn måles gjennom velferd og trivsel snarere enn grådighet og kynisme.

Ragnar W. Nord