Norge støtter Island
Foto: Vestfold SV
SV vil arbeide for at det internasjonale pengefondet (IMF) godkjenner stabiliseringsprogrammet for Island slik at landet får lånene de er blitt forespeilet.
Skriv ut
Tips/DelSVs stortingsgruppe behandlet denne uken situasjonen på Island, og hvordan Norge bør stille seg til spørsmålet om IMF(Det internasjonale pengefondet)-godkjenning.
- SV vil arbeide for at IMF godkjenner del to av stabiliseringsprogrammet for Island, uavhengig av utviklingen i Icesave-saken. Vi mener at Island med sine klare løfter om å stå ved sine internasjonale forpliktelser har oppfylt Stortingets krav i forbindelse med avtalen om lån fra de nordiske landene. Hvis kravene i IMF-planen er oppfylte, bør derfor del to av lånene kunne stilles til rådighet for Island, sier SVs finanspolitiske talsperson Lars Egeland.
- Jeg vil understreke at det er helt riktig at Island må dekke kostnadene for sitt markedsliberalistiske eksperiment i finansmarkedene, sier Lars Egeland, som likevel mener det er viktig å være solidarisk med den nye rødgrønne regjeringa som jobber for skikkelig regulering av bankene, større økonomisk stabilitet og for en mer rettferdig fordeling i det islandske samfunnet.
- Det er ingen økonomiske argumenter for at Island bør bli medlem av EU. Island er et velutviklet og velstående land med bruttonasjonalprodukt per innbygger over europagjennomsnittet, selv etter bankkollapsen. Islandsk økonomi er dynamisk og konkurranseevnen god, og det er nå overskudd på handelsbalansen med utlandet. SV vil støtte nei-siden på Island gjennom å arbeide for at Island får økt tillit til at de kan ordne opp i eget hus, understreker Lars Egeland.
|
Faktaboks: Island sliter med ettervirkningene etter at de i mange år har gitt sin finansnæring frie tøyler. En høyreregjering med sterk tro på markedenes frie spill, ga de islandske bankene mulighet til å følge en svært offensiv strategi i mange land. Det gjorde mange mennesker på Island svært rike, men når finanskrisen kom ble hele landet hardt rammet. De islandske bankene hadde tatt svært høy risiko, og gikk overende når krisen rammet. Fondet som skulle sikre innskyternes penger var altfor lite. Island har akseptert at de må dekke garantien for innskyterne i Nederland og Storbritannia, men konflikten dreier seg nå først og fremst om hva vilkårene for dette skal være. I Icesave-avtalen mellom Island, Nederland og Storbritannia påtar Island seg ansvar for garantien, og det finansieres gjennom et lån fra Storbritannia og Nederland til Island. Denne avtalen ble godkjent i Alltinget, men presidenten nektet å underskrive loven. Den ble dermed sendt til folkeavstemning, etter planen 6. mars, og det forventes et klart nei-flertall. Parallelt med Icesave-avtalen har Island arbeidet for å skaffe seg finansiell styrke til å gjenreise sin økonomi. En avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) som inneholder en plan for å gjenopprette islandske statsfinanser og et lån, er sentralt i dette. I tillegg har Island blant annet fått et lån fra de nordiske landene. Forutsetningen for disse lånene er at Island står ved sine internasjonale forpliktelser. Island arbeider nå for å få godkjent del to av IMF-programmet som er en forutsetning for utbetaling av neste del av lånet. I utgangspunktet kan dette skje uavhengig av utviklingen i Icesave-saken, men det er frykt på Island for at Nederland og Storbritannia sammen med EU vil hindre godkjenningen. |
Sist endret: 05.02.2010 kl. 13:59
