Kapittel 10: Likestilling og likeverd

For asyl– og flyktningepolitikken, se 11.13 «Et mer solidarisk Norge»

For arbeidsinnvandring, se kapittel 5 «Et rettferdig og inkluderende arbeidsliv»

10.1 Inkludering fra dag én

SV arbeider for at alle som kommer til Norge så raskt som mulig skal inkluderes i samfunnet. Målet med integreringspolitikken er at alle innbyggere skal sikres like rettigheter, plikter og muligheter i samfunnet.

En sterk velferdsstat bidrar til god integrering. Barnehageplass til alle, en god offentlig fellesskole, trygge helse– og omsorgstilbud, en sosial boligpolitikk og et mangfoldig kulturtilbud er viktige integreringstiltak. SV arbeider for at de offentlige institusjonene legger bedre til rette for personer med etnisk minoritetsbakgrunn, blant annet gjennom språk– og informasjonstiltak, en bredere ansettelsespolitikk og mer tilrettelagte tilbud. Det offentlige må også øke sin flerkulturelle kompetanse.

SV vil innføre aktivitets– og rapporteringsplikt mot etnisk diskriminering i arbeidslivet.

Se også 5.2 «Full sysselsetting»

SV vil innføre kvotering av minoritetsspråklige arbeidssøkere ved ansettelser i offentlig sektor, og vil pålegge all offentlig virksomhet å ha rekrutteringsplaner for personer med minoritetsbakgrunn. Det må gjøres enklere å få godkjent utdanning og relevant arbeidserfaring fra utlandet. Det må etableres ordninger for å bidra til relevant arbeid for minoritetspersoner med høyere utdanning. SV støtter ikke skjult identitet ved jobbsøknader. Holdningsendringer, påleggelse av aktivitetsplikt og positiv diskriminering for å rette opp skjevheter i arbeidsmarkedet er veien å gå fremfor anonyme jobbsøknader. SV vil arbeide for bedre oppfølging fra introduksjonsprogrammene i overgang til arbeidsmarkedet. Det må tilrettelegges bedre for språkopplæring på arbeidsplassen, og innsatsen for voksenopplæring og etter– og videreutdanning for personer med minoritetsbakgrunn må styrkes. Problemet med diskriminering på arbeidsmarkedet forsterkes når arbeidsløsheten er høy. Kampen for full sysselsetting er derfor en viktig del av kampen for et rettferdig flerkulturelt samfunn. Også personer som befinner seg i Norge uten varig oppholdstillatelse bør gis mulighet til arbeid eller utdanning.

Situasjonen for flyktninger og asylsøkere på mottak må forbedres. Målet må være at tiden på mottaket i størst mulig grad er et første skritt på veien mot vellykket integrering. Det må gis tilbud om norskopplæring, psykiatrisk hjelp og ulike velferdstilbud, også barnehage. Introduksjonsprogrammet bør tilbys til alle som kommer til å bo i Norge, ikke bare flyktninger som i dag. Alle kommuner med asylmottak bør ha lokale integreringsprogram for å få flyktninger i utdanning eller arbeid så raskt som mulig. Staten må bidra med midler til dette arbeidet. SV mener det bør etableres en minimumsstandard for mottaksdrift, og vil bedre tilsynet med mottakene. Kvinner i asylmottak må sikres en trygg hverdag og beskyttelse mot vold. SV vil avvikle anbudsordningen og arbeide for en overgang til statlig
eller ideell, ikke-kommersiell mottaksdrift.

Loven bør endres slik at kommunene har plikt til å bosette personer som har fått innvilget opphold i Norge, og at bosetting innen et visst tidsrom etter at opphold er gitt skal være en rettighet. Barn bosatt i Norge har rett til opplæring. Det er forbudt å frata barn denne retten, for eksempel ved å ta barn ut av skolen uten skolemyndighetenes godkjennelse. SV vil styrke arbeidet for å sikre alle barn en fullverdig utdanning.

Noen barn og ungdommer med minoritetsbakgrunn har problemer på skolen, blant annet fordi de ikke kan godt nok norsk. SV vil arbeide for at språkkompetansen økes gjennom tilrettelagt norskopplæring og morsmålsopplæring. Barnehagen er en viktig arena for å lære seg norsk. SV vil innføre gratis kjernetid på alle alderstrinn i barnehagen i områder der konsentrasjonen av språklige minoriteter er høy.

For mer om inkludering i skolen, se 6.2.6 «Fellesskolen – lik rett til utdanning»

SV vil motarbeide diskriminering på boligmarkedet gjennom en streng håndheving av antidiskrimineringslovverket, informasjons– og holdningsarbeid og en sterkere statlig boligpolitikk.

I en stadig mer global virkelighet er det mer og mer vanlig å ha to hjemland. SV vil innføre muligheten til dobbelt statsborgerskap. SV vil gjennomgå visumreglene for å lette besøk av familie, eller av besøkende kunstnere og vitenskapsfolk. Alle som blir født i Norge skal ha krav på statsborgerskap.

Arbeidet for å bekjempe tvangsekteskap må opptrappes. Alle har rett til fritt å velge hvem de vil gifte seg med. Kampen mot tvangsekteskap må føres gjennom et bredt holdningsskapende arbeid i samarbeid med skole, helsestasjoner, familievernkontorer og andre instanser. Kompetansen på feltet må heves og hjelpetilbudet til ofre for tvangsektskap må styrkes.

Familiegjenforening bør gis uten noen tilleggskrav i form av botid, arbeid, økonomi eller lignende. SV vil arbeide for at alle typer oppholdstillatelser skal gi rett til familiegjenforening.

For mer om mangfold i kulturlivet og integrering i idretten, se kapittel 8 «Kultur og idrett»

10.2 Kamp mot rasisme og diskriminering

Svært mange med minoritetsbakgrunn har opplevd rasisme eller diskriminering i arbeidslivet, på boligmarkedet eller i nærmiljøet. SV vil styrke antidiskrimineringslovverket og håndhevingen av dette.

Trakassering, rasisme og vold rettet mot etniske og religiøse minoriteter må bekjempes aktivt, blant annet ved at politiet følger nøye med i utviklingen i de høyreekstreme miljøene. Det må arbeides for å forhindre rekruttering til nynazistiske miljøer, og bruken av straffeloven må skjerpes for å forhindre diskriminering, trakassering og vold.

En forutsetning for vellykket inkludering i et flerkulturelt samfunn er gjensidig tillit og respekt. Det må derfor være rom for forskjell i levemåter, religioner og kultur. Ulike klesdrakter og kleskoder kan være viktige uttrykk for kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV er mot å forby klesdrakter eller kleskoder som uttrykker kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn dersom det innføres begrensninger i retten til å bære slike.

SV vil arbeide for at norsk lovverk, inkludert formålsparagrafen i skole og barnehage, bedre skal gjenspeile det flerkulturelle samfunnet og behovet for toleranse og trosfrihet.

10.3 Samer og nasjonale minoriteter

Bestemmelsene i konvensjonen til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om urfolks rettigheter og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er folkerettslig forpliktende og gir, sammen med FN-erklæringen om urfolk, det samiske folk et reelt utgangspunkt for å forme sitt eget samfunn. SV vil derfor arbeide for at det foretas en gjennomgang av lovverket med sikte på å regulere de samfunnsområder som ILO– konvensjon nr 169 omhandler.

Samene har, ut fra internasjonale konvensjoner og erklæringer og statens godkjennelse, kollektiv rett til land og vann. Denne retten må utøves i samarbeid med den øvrige befolkningen som har tilhørighet til de samme områdene. SV vil arbeide for at samene sikres styring over og medbestemmelse i beslutninger som angår samiske næringer i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene.

SV vil arbeide for å styrke og utvikle Finnmarkseiendommen i sin eksisterende form.

Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur og en viktig samisk næring. SV vil arbeide for at reindriften sikres rett til beiteområdene og at disse må vernes mot inngrep, samtidig som bruken av naturen i beiteområdene må skje på en måte som hindrer overbeite og varige skader på naturen. Finnmarkviddas tålegrense for antall dyr skal kartlegges i perioden.

Bevaring og videreutvikling av samisk kultur bidrar til å fremme samiske rettigheter og likeverd, og til et verdifullt kulturelt og sosialt mangfold i Norge. SV vil arbeide for å styrke samisk kultur ved å bidra til Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk i samiske områder, og ved å støtte landsomfattende tiltak og institusjoner som formidler samisk kunst og kultur. Det er særlig viktig å sikre samisk kultur og språk også utenom de samiske kjerneområdene i Finnmark. SV vil arbeide for at sørsamene og lulesamene kan trygge og videreutvikle sine kulturtradisjoner.

SV vil arbeide for å styrke Sametingets rolle som folkevalgt forsamling for den delen av det samiske folk som er bosatt i Norge. Sametinget og samiske organisasjoner må ha en sentral rolle i samarbeidet med naboland som har en samisk befolkning. SV vil derfor foreslå samisk representasjon i nordiske og regionale samarbeidsorganer som Nordisk Råd og Barentsrådet.

Fem folkegrupper fikk i 1999 status som nasjonale minoriteter – jøder, kvener, rom, romani og skogfinner – alle med langvarig tilhold i landet vårt og med en særegen historie og kultur. SV mener norske myndigheter må føre en mer aktiv politikk for å sikre at de nasjonale minoritetene får muligheter til å verne om og videreutvikle egen kultur og språk. Deres historie og situasjon skal representeres i skolen og andre institusjoner som bærer kulturarv. Barn av romfolket må sikres skolegang.