SV vil ha en sterk offentlig sektor. Forvaltningspolitikk handler om hvordan vi velger å styre og organisere de offentlige tjenestene for å nå dette målet.

De siste årene har forvaltningspolitikken vært preget av New Public Management (NPM). Hensikten med NPM er å innføre markedsbaserte styringsprinsipper i offentlig sektor og legge til rette for privatisering. Dette har gitt folk dårligere og dyrere tjenester, gjennom lav produktivitet, mindre langsiktighet og økt byråkrati.

Gode eksempler er;

Sykehusene

Med innføring av stykkprisfinansiering og budsjettstyring etter regnskapsloven skulle produktiviteten og pasientbehandlingen øke. På ti år er sykehusbudsjettene doblet, og antall pasienter som behandles har derfor økt. Men sykehuskøene vokser, samtidig som ikke alvorlig syke pasienter behandles stadig mer. Det er tegn til at grådigheten øker, og høye lederlønninger og fallskjermer har blitt en naturlig del av sykehusvirksomheten. samtidig ser vi at sykehusforetakene har blitt mer opptatte av å operere de mest lønnsomme pasientene framfor å tenke langsiktig og helhetlig, og følge de prioriteringene som politikerne setter. Enkelte private nisjeklinikker har tjent store penger ved å ta unna store volumer pasienter med lette diagnoser til høye satser. Alt dette peker i motsatt retning av økt lønnsomhet for samfunnet.

Forskning og høyere utdanning

Økt konkurranse mellom institusjonene har ført til at markedsføringsbudsjettene har blitt økt betydelig. I 2006 brukte institusjonene til sammen en halv milliard kroner på reklame, fremfor å bruke disse pengene på kvalitet gjennom økt 35 forskning og undervisning. En halv milliard kroner tilsvarer mer enn 600 forskerårsverk som på denne måten går tapt.

Skolen

Stadig flere lærere sier at de bruker mer tid på rapportering enn de gjorde før. I en undersøkelse fra 2008 mener godt over 80 prosent av lærerne sier at de bruker mer tid og krefter på ”dokumentasjonsarbeid”. Beregninger tilsier at det forsvinner rundt 1 600 årsverk årlig i økt administrasjon i norske skoler.

Barnevernet

I 2004 fulgte det fylkeskommunale barnevernet etter sykehusene til staten og ble organisert i Bufdir og Bufetat. Dette har gjort barnevernet til et enda mer lukket system med mangel på folkevalgt innsyn og kontroll. Omorganiseringen har skapt mangel på nærhet og dårligere samhandling mellom ulike offentlige tilbud. Manglende offentlig styring, anbud og anbudslignende prosesser har gitt dårligere tilbud til barn med døgnbaserte omsorgsbehov. Det betyr at mange barn med hjelpebehov ikke får den hjelpen de trenger.

En omlegging må til

SV vil ha en ny modell for styring av offentlig sektor som bryter med NPM og prinsipper om anbudskonkurranse. Hovedfokus skal være på kvalitet og kompetanse. Ingen barn, syke eller eldre skal settes på anbud. Til grunnlag for en slik modell bør følgende prinsipper legges:

Samordning og helhet: Fremfor å være splittet i isolerte, små miljøer med hver sine mål, må offentlige tjenesteytere samordne seg og samarbeide på tvers av ulike områder og sektorer for å nå et felles mål. Dette kan bety større samarbeid mellom det som i dag er selvstendige enheter, noen ganger sammenslåing av enheter.

Kvalitet og kompetanse: Kunnskap, faglige vurderinger og gjensidig læring skal tillegges avgjørende vekt, fremfor å vektlegge konkurranse som et mål i seg selv.

Brukere og ansatte: Det skal være et styringssystem basert på tillit til de ansatte, som gir ansatte utviklingsmuligheter og stimulans til utvikling og fornyelse av offentlig sektor. Brukerne av offentlig tjenester skal aktivt få muligheten til å bidra i utviklingsarbeidet.

Innovasjon i offentlig sektor: Innovasjon i offentlig sektor dreier seg om å legge til grunn et styringsperspektiv om at offentlig sektor skal ligge i forkant på kvalitet. Offentlig sektor skal være en pådriver for å innføre ny og bedre teknologi, og bedre måter å gjøre ting på, og derigjennom bli mer effektiv og brukervennlig.

Uttalelse vedtatt av SVs landsmøte 21.mars 2009.